Praktisk smittevernarbeid

Smittevern

Smittevern er ei nemning på alle tiltak som har som mål å hindre at infeksjonar oppstår og blir spreidde. Dette er særleg viktig i helse- og omsorgssektoren. Helsepersonell kjem i kontakt med mange menneske og utfører mange ulike oppgåver i løpet av ein arbeidsdag. Vi kan derfor vere ei stor smittekjelde dersom vi ikkje følger hygieniske prinsipp. Kunnskap om hygieniske prinsipp og basale smittevernrutinar er derfor avgjerande for å forhindre smittespreiing både i helsetenesta og i samfunnet elles.

Smittevernarbeidet i Noreg

Kommunehelsetenesta har ansvar for å sikre nødvendig smittevernhjelp, mens Folkehelseinstituttet (FHI) gir råd, analysar og kunnskapsoppsummeringar. Folkehelseinstituttet har òg ansvar for å overvake antibiotikabruk og dermed nedkjempe antibiotikaresistens. Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet vernar både risikogrupper og helsepersonell.

Helsedirektoratet skal setje i verk ulike smitteverntiltak. Smittevernberedskap vernar mot smittsame sjukdommar, mat- og vassborne infeksjonar, framandstoff i mat og drikke og dessutan zoonosar – sjukdommar som kan overførast mellom dyr og menneske. Samarbeid mellom lokale og nasjonale styresmakter sikrar ei effektiv handtering av smitteutbrot.

Basale smittevernrutinar

Grunnleggande smittevernrutinar blir òg kalla basale smittevernrutinar. Målet med desse rutinane er å forhindre spreiing av smittsame sjukdommar. Sjølv om smittevernrutinane er utarbeidde særleg med tanke på arbeid i institusjonar, gjeld dei i alle delar av helsevesenet. Når ein eller fleire pasientar har fått påvist ein smittsam sjukdom, er ikkje dei basale smittevernrutinane tilstrekkeleg lenger, og vi må i nokre tilfelle utvide med isolering.

Basale smittevernrutinar inkluderer

• handhygiene

• hostehygiene

• pasientplassering

• personleg verneutstyr

• avfallshandtering

• handtering av sengeklede og pasientnært utstyr

• trygg injeksjonspraksis

• reingjering

• desinfeksjon og sterilisering

• vern mot stikkskadar

Sjølv om hovudprinsippa for basale smittevernrutinar er dei same, kan det vere små forskjellar mellom ulike delar av helsevesenet.

Praktisk smittevern

I arbeid som apotekteknikar

Apoteka følger basale smitteverntiltak for å verne både tilsette og kundar. Dette inkluderer det følgande:

• dagleg skifte av arbeidsklede

• bruk av eingongsutstyr

• grundig handhygiene

• regelmessig reingjering og desinfeksjon av overflater som mange tek på, som signaturpadar, kølappautomatar og kassaområde

Som apotekteknikar bruker du normalt ikkje hanskar eller munnbind under vanlege arbeidsprosedyrar som kundebehandling eller rettleiing om medisinar. Du bruker hanskar ved spesifikke oppgåver, som vaksinasjon, inhalasjonsrettleiing eller handtering av opne legemiddelpakkar. For vaksinasjon følger vi retningslinjene frå Folkehelseinstituttet.

Produksjon av spesialiserte legemiddel som cytostatika eller parenteral ernæring går for det meste føre seg på sjukehusapotek i sterile rom med aseptisk teknikk. Vanlege apotek har avgrensa produksjonsaktivitet.

Ved uventa hendingar, som oppkast frå kundar, skal du gjennomføre flekkdesinfeksjon omgåande.

I arbeid som helsesekretær

Som helsesekretær på legekontor utfører du ei rekke oppgåver der du må følge basale smittevernrutinar, som til dømes dei følgande oppgåvene:

• blodprøvetaking og måling av blodtrykk

• administrering av injeksjonar og vaksinar

• assistering ved mindre medisinske inngrep

• enkle laboratorieanalysar, som urinprøvar og CRP-testar

• desinfeksjon og sterilisering av medisinsk utstyr

Smittevern inkluderer òg desinfeksjon av overflater og korrekt handtering av medisinsk avfall i tråd med gjeldande retningslinjer. Innimellom jobbar helsesekretærar berre med administrative oppgåver utan nær kontakt med pasientar, men det er framleis viktig at du følger basale smittevernrutinar som dei følgande:

• grundig handhygiene

• overflatedesinfeksjon av felles kontaktpunkt

• bruk av munnbind ved risiko for dropesmitte

Dersom du har oppgåver i skiftestova, som sårbehandling, er det nødvendig med ekstra hygienetiltak for å sikre trygge prosedyrar og hindre infeksjonar.

I arbeid som portør

Som portør på sjukehus er det viktig at du følger dei basale smittevernrutinane, for ettersom du beveger deg mellom avdelingar, kan du bidra til å spreie smitte viss du ikkje gjer det. For portørane gjeld dei same retningslinjene for basalt smittevern som for alt helsepersonell. Dette inneber mellom anna det følgande:

• grundig handhygiene

• rett bruk av personleg verneutstyr

• grundig reingjering og desinfeksjon av transportutstyr som båresenger og rullestolar

I tillegg skal du skifte arbeidskleda dagleg, eller oftare ved behov. Du må verne både deg sjølv, pasientane og anna helsepersonell for å halde ved like eit trygt sjukehusmiljø. Du skal følge spesifikke rutinar ved transport av smittefarlege pasientar eller avdøde og dessutan rutinar for forsvarleg handtering av medisinsk avfall. For å forhindre kryssmitte på tvers av avdelingar er det som nemnt avgjerande at du overheld smittevernprosedyrane.

I arbeid som tannhelsesekretær

Basale smitteverntiltak vernar både pasientar og helsepersonell mot smitte, og det gjeld for alle pasientar, uavhengig av diagnose eller smitterisiko.

I tannhelsetenesta, der du jobbar tett på pasientane, er det viktig at du følger basale smittevernrutinar. Dette inkluderer det følgande:

• bruk av vernebriller, munnbind og hanskar i klinisk arbeid med kvar pasient

• sjeldan vernefrakk, men du kan bruke eingongsforkle ved risiko for sprut av biologisk materiale

• dagleg skifte av arbeidsklede med korte erme, eller oftare viss nødvendig

• desinfeksjon og sterilisering av instrument som blir brukte under pasientbehandling, ved hjelp av spesialiserte maskiner

• desinfeksjon av fastmontert utstyr som tannlegestolar og røntgenapparat mellom kvar pasient

Når det gjeld avfall, skal du kaste det meste i vanleg restavfall, med unntak av avfall som inneheld større mengder organisk materiale med risiko for lekkasje. Dette skal du handtere som risikoavfall. Spisse gjenstandar samlar du i eigne gule boksar. Mengda smittefarleg avfall er generelt lågare på tannklinikkar enn på sjukehus.