Luftspraypåføring

Luftspray
Luftspray blir ofte referert til som "spraylakkering". Når målinga kjem ut av luftspraydysa, går ho omgåande inn i ein krysseld av trykkluftstrålar som bryt målinga i små dropar og skyver dei framover. Luftspraypåført måling dannar dermed ei tåke av fine dropar.
Det er tre hovudprinsipp for å få målinga til å bevege seg gjennom og ut av luftspraydysa:
Gravitasjonsmating
Målinga blir fylt i ein behaldar som er montert på toppen av sprøytepistolen. Gravitasjonskreftene vil tvinge målinga ned i sprøytepistolen og dysa.
Venturimating
Målinga blir fylt i ein behaldar som er festa til undersida av sprøytepistolen. Eit røyr går frå målinga i behaldaren til innsida av pistolen. Når trykkluft passerer gjennom pistolen, blir målinga sogen frå behaldaren til sprøytedysa ved hjelp av venturieffekten.
Trykktank
Målinga blir fylt i ein separat lukka behaldar som er kopla til sprøytepistolen via ein slange. Trykket i den lukka behaldaren blir auka ved å sleppe inn trykkluft, noko som får målinga til å bli tvinga gjennom slangen til sprøytepistolen.

Når kan vi bruke luftspraypåføring?
Luftspraypåføring er berre eigna for tynne målingar (låg viskositet). Måling med låg viskositet kan ofte skilje seg ved at pigment kan legge seg i den nedre delen av behaldaren, spesielt måling som inneheld tunge metalliske pigment (til dømes sinksilikatmåling).
Sprøytepistolar med under- eller overliggande behaldar er ofte i rørsle, noko som gjer at du ikkje opplever at målinga skil seg på same måte.
Når det gjeld større trykktankar, står desse ofte i ro på golvet eller i eit stativ. Slike faste trykktankar har derfor ofte ein innebygd omrørar, driven av ein separat luftmotor, for å forhindre at målinga skil seg og at vi får slike pigmentsediment.
Fordelar | Avgrensingar |
|---|---|
|
|