Hopp til innhald
Nynorsk
Oppgåve
Lyd
Interaktivt innhald

Darjomesh gåetesne II

Alle som har et hus vet at det er mange gjøremål hjemme. Vi må rydde og ordne, selv om vi ikke alltid har lyst.

Daelie lïerh

Nå lærer du

  • å bruke progressivformen -minie

  • å bruke imperativ av verb

  • å bruke to nye postposisjoner sïjse og sistie

1. Goltelh jïh soptsestallh

Man tjaebpies orre måvhkam

0:00
-0:00
Lyd: Laila Mari Brandsfjell, Johan Martin Stenfjell / CC BY-SA 4.0

– Man tjaebpies orre måvhkam datne åådtjeme. Tsaekieh dam! 

– Tjoerem dam bïssedh aarebi goh voestes aejkien tsaakam. 

– Dov aehtjie bïsseme-tjïehtjelisnie, gïehteleminie vaarjoejgujmie. 

– Aellieh! Ij aehtjie åadtjoeh mov måvhkam bïssedh. 

– Mannasinie? 

– Ij rikti maehtieh vaarjoeh bïssedh. 

– Ij dïhte bïsseme-maskijnine maehtieh? 

– Ijje. Akten aejkien mov orre tjaebpies ålloetråajjam bïssi. 

– Guktie dellie sjïdti? 

– Tråajja dan onne sjïdti, idtji vielie munnjien sjïehth.

– Kaanne baahke tjaetsine dam bïssi? 

– Jaa, vïenhtem. Tjoerim tråajjam onne-vïellese vedtedh. 

– Idtji dellie dutnjien man luste? 

– Ijje. Jeatjah aejkien mov veelkes sjåarhtoem bïssi aaj, rööpses guapajgujmie. 

– Guktie dellie gåaradi dov sjåarhtojne? 

– Dellie mov bööremes veelkes sjåarhtoe öövre jovje-rööpses sjïdti.

Laavenjassh

  1. Goltelh soptsetallemem gellien aejkien.

  2. Barkede gööktesi gööktesi. Lohkh soptsestallemem dejnie mubpine. Lïerh råallide jïh åehpiedehtede.

  3. Soptsestallh ikth vielie. Nuhtjh soptsestallemem jïh målsoeh vaarjoeh jïh aaj klaerieh.

2. Goltelh jïh lohkh

Saara aahkam viehkehte

0:00
-0:00
Lyd: Johan Martin Stenfjell, Laila Mari Brandsfjell, Helen Blind Brandsfjell / CC BY-SA 4.0

Saara aahkam viehkehte beapmoem jurjiehtidh.

Aahka: Aellieh, dan jïjnje saelhtie.

Saara: Manne saelhtiem lyjhkem.

Aahka: Buerebe mænngan såålhtedh jis vaenie saelhtie.

Saara: Maejstieh dellie mejtie fer såålhtehke sjïdteme.

Aahka: Aellieh, guelieh dan sieties sjïdteme? Mejnie leah såålhteme?

3. Darjoeh laavenjasside

4. Lohkh jïh soptsestalleden

Viehkehth gåetie-barkojne.

Aehtjie: Viehkehth dellie datne aaj.

Datne: Maam edtjem darjodh?

Aehtjie: Sjeakoeh tjöövkem.

Datne: Im daelie asth.

Laavenjasse

Gjør om dialogen over. Bytt til forskjellige typer husarbeid som far ber deg om å gjøre. Velg type husarbeid fra boksen nedendor. Bruk imperativ av verbene, med samme verbform som i dialogen. 

Gåetie-barkoeh:

  • tjöövkem sjeakodh

  • ståapoem sjeakodh

  • guelpiem bïssedh

  • lihtieh bïssedh

  • lihtieh tjöövke-våarhkose bïejedh

  • vaarjoeh bïssedh

  • buertiem njaamedh

  • buertiem dealodh

  • tsumhtsiestidh

  • beapmoeh jurjiehtidh

  • onne-vïellem viehkiehtidh

  • moerh veedtjedh

  • vaarjoeh vaarjoe-våarhkose bïejedh

5. Lohkh jïh soptsestalleden

Mejnie gïehteleminie?

Aehtjie: Ih goh asth? Mejnie datne gïehteleminie?

Datne: Manne leaksoeh lohkeminie.

Aehtjie: Viehkehth dellie raakte mænngan dejnie riejries.

Laavenjasse

Gjør om dialogen over. Du holder på med noe annet som må gjøres ferdig før du kan hjelpe til med husarbeidet. Velg gjøremål fra Darjomesh. Bruk progressiv av verbene, med samme verbform som står i dialogen.

Darjomesh

  • leaksoeh lohkedh

  • Tv:m vuartasjidh

  • gærjam lohkedh

  • saavredh

  • daata-spïelem spealadidh

  • musihkem goltelidh

  • filmem vuartasjidh

  • radijovem goltelidh

  • plaeriem lohkedh

  • saernieh goltelidh

  • onne-vïelline stååkedidh

  • beapmoeh jurjiehtidh

  • vytnesjidh

  • voelpine soptsestidh

Progressiv

Når noen holder på å gjøre noe akkurat nå, brukes en form av verbet med endelse -minie. For eksempel:

Manne leaksoeh lohkeminie.
Jeg holder på å lese lekser.

Denne verbformen heter progressiv og forteller at subjektet (her: manne) “holder på” med handlingen som verbet beskriver (her: leser). Denne formen brukes også i engelsk -ing, f.eks reading.

6. Lïerh

Buerkiestimmie

For å fortelle mer nøyaktig hvor en ting er på vei, så bruker vi postposisjoner. For eksempel:

Tjengkere veaskoen sïjse jårra.
Ballen ruller inn i veska. 
Tjengkere veaskoen sistie gahtja.
Ballen faller ut av veska.

Sïjse og sistie brukes når noe er i bevegelse til eller fra noe. Legg merke til at substantivet veaskoen har genitivsendelse -n foran postposisjonene sïjse og sistie.

7. Darjoeh laavenjasside

8. Soptsesth

Soptsesth daan våhkoen bïjre.

  1. Nuhtjh viehkieverbh, v.g. edtjedh, tjoeredh, sïjhtedh: Daan vahkan Saara edtja moerh veedtjedh. ...

  2. Nuhtjh verbem presens-hammosne: Daan vahkan Saara moerh veedtjie.

  3. Nuhtjh verbem perfektum-hammosne: Daan vahkan Saara moerh veedtjeme. ...

Maam toerebe gåetesne darjodh

daan våhkoen

beapmoeh
jurjiehtidh

buertiem
dealodh

kåahph
bïssedh

vaarjoeh
bïssedh

moerh
veedtedh

(mov, dov, sov) tjiehtjelem sjeakodh

mannexxx
datnexx
Pïerexx
Saaraxx

9. Tjaelieh jïh soptsesth

Lag en oversikt over arbeidsoppgaver hjemme, gjerne en kollasj med tekst og bilder. Presenter dette for lærer og medelever.

Skrive av Elin Fjellheim, Marit M. Fjellheim og Maja Kristine Jåma.
Sist oppdatert 18.04.2026