For svarte svingande

I grupper:

1. Kor mange banneord klarer de å skrive ned i løpet av eitt minutt? Gjennomfør ein uformell konkurranse, lag mot lag eller alle mot alle.

2. Diskuter deretter somme av orda. Er nokon styggare enn andre? Er de ueinige i om nokon av orda i det heile er banneord? Kva er i så fall eit banneord?

3. Kva for fem banneord trur de nordmenn bruker mest?

4. Skriv ned dei fem banneorda DE bruker mest – viss de bannar, vel å merke.

5. Samanlikn deretter listene – først internt i gruppa og så i klassen.

   • Kva legg de spesielt merke til? Kommenter og diskuter.

   • Prøv å samanfatte i tre setningar det som gruppa har snakka om i denne oppgåva.

Del 1

Diskuter i klassen eller i mindre grupper:

1. Kvifor bannar vi?

2. Bannar vi meir enn før?

3. Endrar banneorda seg med tida, og er det forskjellar geografisk og sosialt?

4. Kan banneord og stygge ord bidra til stigmatisering av personar eller grupper? Forklar!

5. Kva kan banning fortelje om ein person?

6. Kva kan banning fortelje om eit samfunn eller ein kultur?
   

Del 2

Les NRK-artikkelen "Dette er de vanligste banneordene". Sjå gjerne filmklippet som er ein del av artikkelen. Svar så på spørsmåla under:

Kva seier artikkelen om

1. kvifor vi bannar

2. at vi aksepterer banning meir enn før

3. at banneorda forandrar seg

4. kva banning kan fortelje om

   • eit menneske

   • eit samfunn

Banning er gjerne knytt til kjensler, som regel sterke kjensler. Diskuter følgjande i grupper:

1. Nedanfor finn de ei liste over kjensler. Prøv å finne døme på setningar med banneord i som passar til dei ulike kjenslene i lista. Det kan vere lurt å slå opp ord de er usikre på i ei ordbok, til dømes Språkrådets ordbok.

2. Bruker de ulike banneord til dei ulike kjenslene, eller er det stort sett dei same banneorda som går igjen?

3. Diskuter om det går an å banne for å uttrykkje positive kjensler, som til dømes glede og beundring?

Nedanfor finn du ein episode av Eides språksjov, som blir vist på NRK. I denne episoden har programleiar Linda Eide besøk av språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld, som har skrive ei banneordbok. Sjå frå 6:14 til 14:50 og jobb med oppgåvene individuelt eller i grupper.

Del 1

Mange av banneorda vi bruker, er omskrivingar eller eufemismar. I klippet over nemner dei til dømes "fillern", "gid", "jysla", "farken" og "sytten".

1. Kva tabuord er desse orda eufemismar for?

2. Kor mange andre slike eufemismar eller omskrivingar kan du?

3. Kjenner du nokon lokale banneord på staden du bur? Kva betyr dei? Kva seier dei om dei som bur der?

Del 2

1. Ta utgangspunkt i eigne erfaringar i venekrinsen eller kulturen din. Er nokon banneord meir tabu eller "forbodne" enn andre? Kvifor/kvifor ikkje?

2. I banneordboka rangerer Fjeld banneorda etter kor grove dei blir oppfatta som. Under kan du sjå eit døme på slik rangering. Kor einig eller ueinig er du i rangeringa? Grunngi. NB! Ei beskriving av skalaen finn du i boksen litt lenger ned.

   • Tabugrad 4: badass, up your ass, fitte, son of a bitch, pikktryne, motherfucker, forpult

   • Tabugrad 3: faen, faen i helvete, cunt, bitch, beng, svarte, satan, piss off, mora di, fuck

   • Tabugrad 2: bullshit, søren, shit, ræv, pokker, kødd, jævlig, jesus, føkkings

   • Tabugrad 1: du store min, piss, skitt au, sabla, jammen meg, himmel og hav, herregud

   • Tabugrad 0: du verda, bort i natta, uff a meg, steikje, gid, gi blaffen

Del 3

Det er generelt høgare aksept for banning i det norske samfunnet i dag enn for berre nokre tiår sidan.

1. Kva kan vere årsakene til det?

2. Kva synest du/de om det?

Del 1

I grupper:

Omgrepa "makt" og "avmakt" kan vere vanskelege å forklare. Diskuter kva omgrepa betyr. Bruk gjerne ordbøker eller andre kjelder og bli einige om gode definisjonar.

Del 2

"... banning kan brukes som våpen. [...] Den som banner, har makt til å skade andre ved å utføre språkhandlingen banning, enten ved å støte eller såre den som banningen er rettet mot, eller ved å påvirke andre tilhørere til å fordømme eller utstøte den som forbannes."

Fjeld 2004, s. 32

"De som ikke har makt, har ofte ikke annet enn ord å gripe til hvis de blir redde eller er i nød. [...] Man mangler andre muligheter for å endre sin livssituasjon. Det kalles ofte språklig fattigdom å banne på den måten, men ofte er den fundert i reell maktesløshet."

Fjeld 2004, s. 33

I grupper:

1. Det første av dei to sitata over kan fortelje oss at banning kan vere maktspråk. Ta utgangspunkt i eigne erfaringar – store og små – og reflekter over situasjonar der banning blir brukt som maktmiddel.

2. Det andre av dei to sitata over kan fortelje oss at banning òg kan vere avmakta sitt spåk. Ta utgangspunkt i eigne erfaringar – store og små – og reflekter over situasjonar der banning uttrykkjer avmakt.

Del 3

Somme gonger blir heilt vanlege ord brukte som nedsetjande banneord om personar eller grupper på bakgrunn av til dømes etnisitet, kjønn, legning, livssyn eller funksjonsevne. Slik ordbruk kallar vi gruppebaserte skjellsord. Nokre døme er homo, mongo, kjerring.

I grupper, diskuter først a–c:

1. Kva for andre døme på gruppebaserte skjellsord kjenner de til?

2. Korleis oppstår slike skjellsord?

3. Når, kvar og kvifor bruker vi dei?

Diskuter deretter minst éi av problemstillingane nedanfor:

1. Mange som bruker gruppebaserte skjellsord, som til dømes "(jævla) homo", hevdar det "berre er for tull". Formuler argument for og imot påstanden. Skriv til slutt eitt til to avsnitt der de vurderer argumenta opp mot kvarandre og konkluderer.

2. På kva måte handlar slike gruppebaserte skjellsord om "makt" og "avmakt"? Skriv eitt til to avsnitt med konklusjonen dykkar og kort kvifor de konkluderer slik.

3. Korleis kan og bør vi ta omsyn til gruppebaserte skjellsord og ikkje minst personane som bruker dei? Lag ei liste med 4–5 råd eller tiltak. Lista skal de føre i prioritert rekkjefølgje, og kvart tiltak skal ha ei kort grunngiving

Gruppeaktivitet: Gruppa skal planleggje ei undersøking anten i eigen klasse, i ein eller fleire andre klassar eller utanfor skulen. Gjennom undersøkinga ønskjer de å forske på forholdet mellom kjønn og banning.

Del 1: Førehandshypotesar

Før de set i gang med undersøkinga, diskuter følgjande i gruppa eller i klassen:

Har de inntrykk av at det er forskjellar mellom jenter og gutar med tanke på

• kor mykje dei banner

• kva slags banneord dei bruker

• i kva situasjonar dei banner

Noter dykk kva inntrykk gruppa eller klassen har. Det vil vere interessant å samanlikne inntrykk og forventningar de har på førehand med dei faktiske dataa de samlar inn gjennom undersøkinga.

Del 2: Planlegging, gjennomføring og bearbeiding av data

Før de gjennomfører ei undersøking, trengst ein del planlegging. Finn de feil eller manglar når undersøkinga er i gang eller allereie er gjennomført, er det for seint, og de kan ende opp med ugyldige eller irrelevante resultat.

Start med å sjå animasjonen under om korleis de går fram når de skal forske på noko. Lenger nede er det fleire NDLA-ressursar som vil hjelpe dykk med å planleggje og gjennomføre undersøkinga og å omarbeide datamaterialet etterpå.

Del 3: Presentasjon

Presenter forskinga. Her er nokre forslag til korleis de kan leggje fram funna:

• Skriv ein fagartikkel. Presenterer funna og reflekter deretter over resultata undersøkinga gav dykk.

• Lag ein podkast. La ein eller to vere forskarar som presenterer funna undersøkinga gav. Deretter kan alle diskutere og reflektere rundt funna spesielt og banning og kjønn generelt.

• Hald eit foredrag. Hald eit fagleg foredrag om banning og kjønn, både basert på undersøkinga, men også med stoff frå andre relevante kjelder.

• Hald ein presentasjon. Organiser og presenter datamaterialet ved hjelp av tabellar, grafar og/eller illustrasjonar og legg deretter fram konklusjonane funna leidde til.

Gå i grupper. Kvar gruppe vel ein episode av eit norsk TV-program, eit radioprogram, ein podkast eller anna medieinnhald – til dømes YouTube eller liknande. De kan velje frå forslaga i lista litt lenger ned på sida eller komme med eigne forslag.

PS: Ein annan vri? Samanlikn norske og utanlandske seriar.

Del 1: Samle inn data

• Kva banneord blir brukte, kven bruker dei, og i kva for situasjonar?

Del 2: Analysar data

• Kor mange gonger blir det banna i løpet av episoden? Er det mykje eller lite?

• Kvifor blir det banna mykje/lite? Har det noko med tema, kanal, aldersgruppe, målgruppe, sosiale forhold, gjester eller andre ting å gjere?

• Kva banneord finn de? Er dei norske eller engelske? Kor grove er dei? Kva banneord blir eventuelt mest brukte?

• Kva fortel funna dykkar om banning, om programmet, om personane, om kulturen eller samfunnet vårt?

Del 3: Presenter funna

Her er nokre forslag til korleis de kan leggje fram funna dykkar:

• Skriv ein fagartikkel. Presenterer funna og reflekter deretter over resultata undersøkinga gav dykk.

• Lag ein podkast. La ein eller to vere forskarar som presenterer funna undersøkinga gav. Deretter kan alle diskutere og reflektere rundt spørsmåla under "Analyser data" over.

• Hald eit foredrag. Hald eit fagleg foredrag om banning i media, både basert på undersøkinga, men også med stoff frå andre relevante kjelder.

• Hald ein presentasjon. Organiser og presenter datamaterialet ved hjelp av tabellar, grafar og/eller illustrasjonar og legg deretter fram konklusjonane funna leidde til.

Kjelder

Andersen, Gisle og Holbergprisen. (2020). Spørreskjema. Henta frå: https://ndla.no/nb/subject:1:54b1727c-2d91-4512-901c-8434e13339b4/topic:2:432baee9-5671-47ce-870e-48b8fc3b7a42/topic:2:1db7bf3c-3a7b-44af-b632-e3c5ff2a999e/resource:e2c1dd82-020e-4845-8215-7ae1ff3b422f (desember 2021).

Fjeld, R. (2004). Banning – makt eller avmakt? I Helge Sandøy og Kjell Ivar Vannebo (red.). Språknytt nr. 3–4/2004. Norsk språkråd.

Fjeld, R. V. (2018). Norsk banneordbok. Humanist forlag.

Hasund, I.K. (2019). "Jævla homo!" Om gruppebaserte skjellsord. Henta frå: https://dembra.no/no/wp-content/uploads/sites/2/2020/11/dembra_artikkelsamling_artikkel-2.PDF (oktober 2021)