Diskuter eit vinnaressay

Innleiing

"We are all aliens somewhere" stod det med neonrosa bokstaver på T-skjorta til Chris Martin, vokalisten i bandet Coldplay, da jeg så dem på Wembley i august. Jeg trodde det var musikken og det enorme folkehavet jeg kom til å huske best, men de glødende bokstavene på brystet hans har brent seg fast i minnet mitt. Et romvesen er, ifølge Store norske leksikon, "et utenomjordisk vesen som tenkes å eksistere på andre planeter i universet". Men kanskje finnes romvesener ikke bare i verdensrommet. For hvem har ikke kjent seg litt utenfor? Litt fremmed? I møte med fellesskapet kan mennesket både høre til og falle utenfor. Kanskje er det nettopp i spennet mellom tilhørighet og annerledeshet at vi virkelig kjenner på hva det vil si å være en del av noe større. En del av et fellesskap.

Avslutning

Under Coldplay-konserten blinket lyset fra scenen i tusen farger, og bassen slo som et ekstra hjerte i brystet. Rundt meg danset mennesker som sang og ropte ut i mørket. Jeg løftet blikket, og over oss falt glitterregn fra åpen himmel. De neonrosa ordene på T-skjorten til Chis Martin fanget den stille erfaringen av annerledeshet, og kanskje er det derfor ordene traff så sterkt. For midt i mengden, blant alle oss som iblant føler oss som romvesener, sto vi sammen og ropte de samme ordene ut i natten. Og akkurat der, i lyset og stemmene, føltes det som om det var plass til alle – uten at noen måtte være noe annet enn seg selv.