Korleis skrive elegant om retorikk?
Kunsten å overbevise
Se først en animasjon om appellformene om etos, patos og logos (lengde 6:55).
Skriv om patos
Patos blir ofte omsett til "kjensler". I retorisk samanheng vil det seie at vi overtyder gjennom å vekke bestemte kjensler.
Døme
- Avsendar speler på patos når ...
- Det skaper mykje patos når ...
- Dette verkemiddelet er typisk for den skjulte argumentasjonen og patosappellen ...
- Teksten speler i hovudsak på kjensler og er dermed patosprega.
- Patosargumenta i tekstane er først og fremst ...
- Teksten speler på kjensler og ønsker med det å overtyde med patos ...
- Teksten har ein sterk kjensleappell (patos).
- Patos blir forsterka når avsendar ...
- Det er ein kraftig patosappell i det å påstå at ...
Skriv om etos
Vi kan sjå på etos som todelt. For det første er det den etosen avsendar har i kraft av posisjonen sin, til dømes eit kjent namn eller eit yrke, som er relevant. Dette kallar vi for innleiande etos. I tillegg kan ein avsendar bruke etosargumentasjon aktivt i teksten, til dømes ved å fortelje om eigne erfaringar, gode haldningar eller ved å låne argument frå andre med god etos.
Etos i kraft av posisjon
Døme
- Avsendaren sin etos er sterk, då ...
- Avsendaren sin etos er god, då ho har mykje kompetanse om det ho skriv om.
- Avsendar har høg innleiande etos fordi han er ekspert på emnet.
- Den manglande erfaringa hennar svekker innleiande etos.
Etosargumentasjon
Døme
- Ved å skrive at ho føler med sjukepleiarane, underbygger avsendaren etos. Årsaka er at ho verkar å ha gode verdiar.
- Avsendar ønsker å verke som ein med gode haldningar og speler med det på etos.
- Sendar styrker eigen etos når han skriv at ...
- Etosargumentasjonen i teksten finn vi mot slutten.
- Avsendarane ønsker å overtyde med etos når dei viser til eiga erfaring.
- Her låner sendar etos frå andre ekspertar når ho skriv at ...
Skriv om logos
Logos handlar om dei faktiske argumenta eller påstandane i ein tekst. Mottakarane blir overtalte når dei opplever resonnementa som sanne eller sannsynlege.
Døme
- Delane av teksten som speler på fornufta, altså teksten sin logos, ser vi når ...
- Argumenta er logosbaserte.
- Denne delen av teksten appellerer til logos.
- Ved å hevde dette blir logos i teksten svekt. Årsaka er at ...
- Dette styrker logos i teksten fordi ...
- Avsendar prøver å forsterke logosappellen ved å ...
- Logosappellen viser seg når ...
- Desse saksopplysningane underbygger logos i teksten og skal ...
Skriv om kairos og aptum
Kairos og aptum heng nøye saman. Når det gjeld kairos, er det sjølve augeblinken ein tekst blir gitt ut i. Avsendar må vurdere dette nøye og tilpasse teksten den gitte augeblinken. Vi seier ofte at kairos handlar om "rett ord til rett tid".
Aptum handlar om ein tekst er "passande". Det vil seie at du skal vurdere om han er godt tilpassa situasjonen. Her bør du trekke inn både augeblinken, språket og mottakaren i vurderinga di.
Døme
- Teksten oppfyller krava til aptum, fordi både språk og situasjon er godt tilpassa målgruppa.
- Eg meiner teksten bryt med krava til aptum, då språket ikkje er tilpassa mottakargruppa.
- Til slutt kan vi sjå på aptum, altså om teksten er passande. Eg meiner …
- Eg meiner avsendar har vurdert kairos godt, då han har valt rett ord til rett tid.
- Avsendar har valt feil tidspunkt å publisere dette lesarinnlegget på, og dermed har han feilvurdert kairos.