Hopp til innhald
Nynorsk

Emne

Berekraftig energiproduksjon

Fagstoff
Interaktivt innhald

Solenergi

Sola er som ein gigantisk kjernereaktor. Atom kolliderer, og det blir frigitt enorme mengder energi. Solenergien som treffer jorda i løpet av éin time, er nok til å dekke energibruken i verda for eit år. Denne energien kan vi bruke til å produsere elektrisk straum og til oppvarming.

Solceller gir elektrisitet

Solcellene i eit solcellepanel gjer om lys frå sola til elektrisk straum. Det skjer ved at

  1. sollyset treffer solcella og slår laus elektron

  2. elektrona blir tvinga til å gå i éi bestemd retning

  3. elektrona beveger seg i ein krins – og straumen kan drive til dømes ei lyspære. Straumen kan òg lagrast i eit batteri eller seljast til ein straumleverandør.

Visste du at ...

Noreg har gode moglegheiter for å produsere straum med solceller? Mange knyter solenergi til varme og mange soldagar, men solceller fungerer faktisk best i kjølig klima. Dei er meir effektive når temperaturen er låg, og i tillegg kan snø reflektere sollyset, noko som aukar mengda lys solcellene får.

Film om solceller (3:07)

Dersom du vil vite meir om korleis solcellepanel fungerer, kan du sjå filmen under og gjere quizen som er på slutten.

Solfangarar overfører varme

I motsetning til solcellepanel, som lagar straum, blir solfangarar brukte til å varme opp vatn eller luft direkte. I ein solfangar som varmar opp vatn, blir sollyset først absorbert av ei mørk overflate. Når ei væske (som vatn eller frostvæske) sirkulerer gjennom solfangaren, blir væska varma opp. Den oppvarma væska blir frakta vidare inn i huset gjennom røyr og kan brukast til å varme opp både tappevatn og bustaden.

Verknadsgrad – kor effektivt er det?

Verknadsgrad fortel kor stor del av den tilførte energien som blir gjort om til nyttig energi. Resten av energien går tapt, til dømes som varme som forsvinn ut i lufta, eller lys som blir reflektert bort.

Jo høgare verknadsgrad, desto meir av energien blir brukt til det vi ønsker – og desto meir effektivt er systemet.

  • Solcellepanel har ei verknadsgrad på mellom 15 og 30 prosent.
  • Solfangarar har ei verknadsgrad på mellom 50 og 80 prosent.

Tenk gjennom!

Solfangarar har ofte høgare verknadsgrad enn solceller. Betyr det at solfangarar alltid er eit betre val enn solceller?

Kjelder

Amdahl, P. (2022, 3. juni). Gode mogleikar for solenergi i Noreg. https://www.met.no/nyhetsarkiv/gode-muligheter-for-solenergi-i-norge

Melteig, E. (2022, 1. mars). Glemmer Norge sola når vi satser på fornybar energi? https://www.forskning.no/energi-partner-podcast/glemmer-norge-sola-nar-vi-satser-pa-fornybar-energi/1974247

Skrive av Nina Mari Wagner og Thomas Bedin.
Sist oppdatert 24.03.2025