Læring med film og seriar

Film og levande bilete er godt eigna til læring. Ifølge professor i pedagogikk Ola Erstad er den sterke appellen filmmediet har til kjenslene våre, noko av årsaka til at du kan lære av å sjå film. Filmar rører ved noko i oss, skaper engasjement og formidlar historier gjennom karakterar som du kan kjenne deg att i.

Vi kan liste opp fire måtar å bruke film til læring på:

1. lære med film

2. lage film og video

3. vurdere film kritisk

4. lære om film og filmhistorie

Mange filmar eignar seg godt til å introdusere eit tema og kan gi deg høvet til å forstå samanhengar ganske effektivt.

Filmar og seriar gir oss høve til å leve oss inn i liva og tankane til andre menneske. Anten det er dokumentar eller fiksjon, møter du gjerne ulike karakterar og perspektiv, og du kan få innsikt i problemstillingar du ikkje kjende til frå før. Filmar og seriar gir gjerne andre dimensjonar enn det å lese tradisjonelle fagartiklar, og slik er dei nyttige sjølv når dei er underhaldnings- og opplevingsbaserte.

Døme på film som fremmar kritisk tenking

Når du skal diskutere etiske problemstillingar eller lære om opphavsrett, ytringsfridom, kunstig intelligens eller mediepåverknad, kan film bidra med nye og nyttige perspektiv innanfor temaet.

Døme på ressursar

• Delingskultur og misbruk av åndsverk

• Etikk og marknadskommunikasjon i filmen Den perfekte familien

• Etiske dilemma i filmen iHuman

• Etiske problemstillingar i filmen Tusen ganger god natt

• Journalistikk bygger på fakta

• Oppgåver til filmen Catfish

• Teknologi, demokrati og etikk i filmen The Circle

• "Vi" og "dei andre" i filmen Die Welle

Medieproduksjon kan vere ein god læringsmetode, for i mange samanhengar kan du også få god læring gjennom å produsere eigne videoar og filmar. Du må gjere undersøkingar for å setje deg inn i temaet du skal formidle, du må finne deltakarar, og du må utforske kjelder på nett. For å kunne planlegge og setje saman filmen må du forstå det innhaldet du skal formidle. I mange samanhengar er det dessutan viktig å samarbeide med andre for å komme i mål. Samarbeid er i seg sjølv veldig lærerikt.

For å lage film treng du også kunnskap om ulike sider av produksjonsprosessen, slik som å teikne storyboard, skrive manus, gjere opptak og redigere. Du bør også sjå mykje film. Når du til dømes skal lage ein dokumentarfilm, er det ein stor fordel at du har sett ein del dokumentarfilmar. På denne måten vil du lettare kjenne igjen forteljemåten og dramaturgien i sjangeren og kunne bruke dette i eigne produksjonar.

Døme på ressursar

• Biletkomposisjon og kamerarørsler

• Dokumentarproduksjon

• Lyd skaper rom og oppleving

• Samskriv eit filmmanus

• Synopsis, manus og storyboard

• Tips til forarbeidet til ein film

Skal du lære gjennom film, er det også viktig å kunne vurdere filmen og kjenne att kva du kan lære av å sjå han. Er det mellommenneskelege relasjonar som står sentralt? Er det fakta om andre verdskrigen?

Du må også kunne vurdere kor sant og truverdig det som blir fortalt, er. Til dømes hender det at fiksjonsfilm gjer om på sanningar for å kunne fungere som forteljing. Det er også filmar og seriar som ligg i grenseland mellom fiksjon og dokumentar, og då er det ekstra lurt å sjå med eit kritisk blikk.

Det er nyttig å vite kva filmar du kan bruke til å skaffe deg livserfaring, kva du skal bruke som rein underhaldning, og kva filmar som kan gi deg innsikt i og kunnskapar om andre verkelegheiter enn dei du kjenner og har tilgang til. Av og til kan filmar og seriar gi deg litt av alt.

Filmanalyse og kritisk tilnærming

Filmanalyse ei vanleg tilnærming til film i skulen. Tradisjonelt sett har filmanalyse vore brukt i norsk og mediefag for å forstå filmspråket, for å lære oss korleis filmforteljingar er bygde opp, og for å prøve å få tak i kva som er bodskapen i filmen (Braaten & Erstad, 2000).

Filmanalyse er også nyttig som ein kjeldekritisk reiskap. Kva stoler du på og vil ta med deg vidare, og kva går du forbi? Det er nyttige spørsmål å stille seg og lettare å svare på gjennom å analysere filmen. Analysen hjelper deg å avdekke om det er kjensler og innleving filmen presenterer, kalde fakta eller begge delar.

Døme på ressursar

• Analyse av Bawke

• Analyseoppgåve Veiviseren

• Analyser dokumentaren Exit Through the Gift Shop

• Dramaturgianalyse: Hva vil folk si

• Næranalyse av scene frå kortfilmen Snø

• Samanlikn to filmar om kultur

• Slik analyserer du ein film

• Skriftleg oppgåve: Analyser ein dokumentar om kropp

Filmhistoria består av ulike trendar og epokar. Måten filmar blir laga på, og korleis dei blir fortalde, blir påverka av tidlegare epokar, av straumdrag i samtida og av teknologisk utvikling.

Endring i teknologi har opp gjennom filmhistoria bidrege til å endre filmspråket. Dei første filmane som blei laga, var stumfilmar i svart-kvitt. I nyare tid ser vi at digitalisering og nye spesialeffektar har gitt filmskaparar fleire og meir avanserte visuelle verkemiddel.

Lærer du om film og filmhistorie, lærer du også om kva som påverkar uttrykket i filmar. Det kan vere straumdrag og hendingar i samfunnet filmane blir laga i, og kva slags historier samtida reknar for viktige å fortelje. Slik kan filmar også hjelpe deg til å forstå kulturhistorie og få innsikt i korleis og kvifor verda endrar seg.

Døme på ressursar

• Læringssti om epokar i filmhistoria

• Læringssti om norsk filmhistorie

På NDLA finn du NDLA film, ei filmteneste med ei rekke læringsressursar som tek utgangspunkt i spelefilmar, seriar, kortfilmar og dokumentarar.

Du blir presentert for heile filmar eller filmklipp, og du får lese artiklar om film og løyse oppgåver knytte til temaet i filmen og til oppbygnaden, forteljeteknikken og den filmhistoriske samanhengen til filmen.

Gå til filmtenesta NDLA film.