Andregradslikningar
Kva er ei andregradslikning?
Ei likning som kan skrivast på forma , kallar vi ei andregradslikning.
Eit døme på ei andregradslikning er .
kallar vi andregradsleddet og .
kallar vi førstegradsleddet og .
kallar vi konstantleddet og .
Nokre gonger må andregradslikninga ordnast for å sjå kva tala og er.
Andregradslikninga
kan ordnast til likninga
Her ser vi at .
Ei andregradslikning inneheld alltid andregradsleddet, men førstegradsleddet og konstantleddet kan mangle, det vil seie at og/eller kan vere lik . Først skal vi vise korleis vi relativt enkelt kan løyse ei andregradslikning som manglar eit av desse to ledda.
Løysing når konstantleddet manglar
Når konstantleddet manglar, kan vi samle dei to attståande ledda på venstre side av likskapsteiknet og faktorisere ved å setje utanfor parentes. Faktoren finst nemleg i begge ledda. Vi nyttar oss av at når eit produkt er lik null, må minst ein av faktorane vere lik null.
Døme
Når eit produkt er lik null, må minst ein av faktorane vere lik null.
Oppgåve
Forklar kvifor i løysinga over er eit produkt.
Løysing når førstegradsleddet manglar
Vi ordnar likninga slik at blir isolert på venstre side av likskapsteiknet. Så trekkjer vi ut kvadratrota.
Døme
Dersom høgresida blir null etter at likninga er ordna, får vi berre éi løysing, nemleg . Dersom høgresida blir negativ etter at likninga er ordna, så har likninga ikkje nokon løysingar.
Løysing med abc-formelen
Andregradslikninga kan ikkje løysast med rekneteknikkane vi har brukt ovanfor. Vi kan sjølvsagt løyse denne likninga grafisk eller med CAS. Her viser vi korleis vi kan bruke den såkalla abc-formelen for å rekne ut løysingane.
abc-formelen
Det kan visast at andregradslikninga har løysingane
Vi brukar teikna for å spare skriving. Det betyr at vi har eigentleg to formlar, ein med pluss og ein med minus.
Når vi løyser ei andregradslikning med abc-formelen, ordnar vi først likninga slik at ho kjem på forma .
Oppgåve
Kvifor har vi skrive at ?
Oppgåve
Forklar kvifor vi berre får éi løysing når .
Døme
Vi skal no sjå på nokre døme på bruk av abc-formelen.
Døme 1
Likninga har to løysingar. Det er altså to verdiar for som passar i den opphavlege likninga.
Døme 2
Uttrykket under rotteiknet er null, og vi får berre éi løysing.
Døme 3
Vi får under rotteiknet, og er ikkje definert når vi reknar med reelle tal. Vi får derfor inga løysing, det vil seie at det ikkje finst noko reelt tal som er slik at andregradsuttrykket på venstre side i likninga blir null.
Ved CAS i GeoGebra får vi løysingane nedanfor ved å bruke knappen .

Legg merke til markeringa for "inga løysing" i linje 3.