Intervall
Talintervall – mengder avgrensa av tal
Mengda av alle reelle tal avgrensa av to verdiar kallar vi eit talintervall eller berre eit intervall. Døme på talintervall er
og
Det første intervallet, som har hakeparentesar, inkluderer endepunkta 1 og 3 i tillegg til alle reelle tal mellom desse to tala. Dette er eit lukka intervall fordi endepunkta er med, og dei lukkar intervallet. Vi les det som "intervallet frå og med 1 til og med 3".
I det andre intervallet, som har spisse parentesar (vinkelparentesar), er 1 og 3 ikkje med, men elles er alle tala som er med i det første intervallet, med her òg. Dette er eit ope intervall. Vi les det som "intervallet frå 1 til 3".
I det tredje intervallet er talet 1 ikkje med, mens talet 3 er med. I det fjerde er talet 1 med, mens 3 ikkje er med. Dei to siste intervalla kallar vi halvopne intervall.
🤔 Tenk over: Korleis les vi dei to siste intervalla?
🤔 Tenk over: Kvifor trur du intervallet blir kalla eit ope intervall?
Intervallet inneheld alle reelle tal større enn eller lik 2. Vi les intervallet som "intervallet frå og med 2 til uendeleg". Når vi har uendeleg i eit intervall, bruker vi spiss parentes fordi vi ikkje har noko endepunkt som kan lukke dette intervallet. Intervallet er derfor halvope.
Intervallet inneheld alle reelle tal mindre enn . Dette intervallet les vi som "intervallet frå minus uendeleg til minus 4". Intervallet er ope.
Ei talmengde kan godt bestå av fleire intervall. Då bruker vi teiknet ∪, som betyr "union", for å lenke saman intervalla. Døme:
Dette les vi som "intervallet frå minus 1 til 3 union med intervallet frå og med 5 til uendeleg".