Ut ifrå denne kan vi til dømes rekne ut den deriverte når .
🤔 Tenk over: Kva betyr det at ?
Svar
At , betyr at stigningstalet til tangenten til grafen når, er . Det betyr òg at den momentane vekstfarten til funksjonen når, er .
Det er vanskeleg å lage eit program som kan finne den deriverte funksjonen til ein vilkårleg funksjon. Målet vårt er no å lage eit program som kan rekne ut tilnærma verdiar for den deriverte til ein funksjon utan at vi kjenner den deriverte funksjonen. Til det kan vi bruke at den deriverte funksjonen er den verdien
nærmar seg når går mot null.
🤔 Tenk over: Kvifor kan vi ikkje setje direkte i uttrykket?
Svar
Dersom vi prøver å setje rett inn i uttrykket, får vi 0 i nemnare på brøken.
Vi prøver no å rekne ut verdien av brøkuttrykket med ein liten verdi for . Vi set .
Vi kjem nokså nære det rette svaret, som altså er 1. Vi burde få eit bedre svar dersom vi gjer enda mindre. Vi set.
Prøv selv: Bruk den same framgangsmåten som over og finn ei tilnærming tilved å setje .
Løysing
Vi fekk som forventa ei mykje betre tilnærming til det riktige svaret, men vi kan få det til endå betre ved å gjere gradvis mindre. La oss setje opp ein tabell over nokre resultat:
Dersom vi set liten nok, kan vi få ei ganske god tilnærming til den deriverte. For slike funksjonar vi regner med i 1T, vil det oftast vere godt nok å tilnærme ved å setje til eit lite tal. I R1 vil du lære korleis du kan gjere tilnærminga så god som du ønsker.
No kan vi starte med programmeringa. Vi vil lage ein tabell med den deriverte til funksjonen vår for nokre utvalde x-verdiar. Det kan vere lurt å tenke gjennom korleis vi vil lage programmet før vi byrjar.
Prøv sjølv: Lag eit oppsett der du skriv med ord korleis programmet skal verke – ein algoritme for programmet.
Løysingsforslag
Det er fleire måtar å løyse dette på, og her er eitt forslag.
Vi bestemmer oss for at det er nøyaktig nok med .
Algoritmen for programmet kan vere slik:
Vi definerer funksjonen.
Vi definerer ein funksjon for å tilnærme den deriverte med formelen og .
Vi lagar ei liste med dei x-verdiane vi vil bruke.
Programmet reknar ut ein tilnærma verdi for den deriverte for alle x-verdiane og legg dei i ei liste.
Til slutt skriv vi ut x-verdiane og dei tilhøyrande verdiane for den deriverte.
Skriv koden til eit program som passar til algoritmen over.
Forslag til program
Programmet kan lagast på fleire måtar. Her viser vi eit der vi legg til tal i ei liste:
Python
1deff(x):#definerer funksjonen2return x**2+234defderf(x):#definerer tilnærminga til den deriverte5return(f(x+0.0001)-f(x))/0.000167x =[-2,-1,0,1,2]#skriv inn x-verdiane vi vil bruke89deriverte =[]#lagar ei tom liste til dei deriverte verdiane1011for i inrange(len(x)):#lagar ei løkke for å legge til dei deriverte verdiane12 deriverte.append(derf(x[i]))1314print(x)15print(deriverte)
Vi kan òg bruke biblioteket numpy og få lista med deriverte verdiar utan å bruke ei løkke. Her har vi òg definert ein variabel for i staden for å skrive inn talet direkte i funksjonen og gjort utskrifta litt penare:
Python
1import numpy as np #importerer numpy23deff(x):#definerer funksjonen4return x**2+256defderf(x,deltax):#definerer tilnærminga til den deriverte7return(f(x+deltax)-f(x))/deltax
89deltax =0.000110x = np.linspace(-2,2,5)#lagar ein array med x-verdiane11deriverte = derf(x,deltax)#lagar ein array med tilhøyrande deriverte verdiar1213np.set_printoptions(suppress=True, precision=4)14#denne kommandoen lar oss avgrense talet på desimalar15print(x)16print(deriverte)