Informere om sjukdom og plager

Forskjellen mellom sjukdom og plager

Det er vanlig å skilje mellom sjukdom og plager. Når du skal gi pasientar nødvendig og forståeleg informasjon, er det viktig å ha kunnskap om denne forskjellen, sjølv om grensa kan vere flytande.

Sjukdom er ein tilstand der funksjonane til kroppen er forstyrra, og der det ofte finst objektive, målbare symptom. Det kan til dømes vere feber, funn på blodprøver, røntgen eller andre undersøkingar, eller kriterium for psykisk sjukdom. Når slike funn ligg føre, kan tilstanden stadfestast og kallast ein sjukdom. Døme på sjukdom kan vere astma, influensa eller tannkjøttbetennelse (periodontitt).

Plager er derimot subjektive opplevingar, som smerte, ubehag eller trøyttleik. Plager kan også førekomme utan at det finst målbare symptom, og treng ikkje å vere ein sjukdom. Likevel kan dei opplevast som belastande for kvar enkelt. Plager kan vere forbigåande eller vare over lang tid. Døme på plager kan vere menstruasjonssmerter, søvnvanskar eller plager i overgangsalderen.

Informasjon til pasientar og kundar

Når du gir informasjon til pasientar og kundar, er det viktig å møte dei med empati, aktiv lytting og tilpassa språk. Skap tryggleik og tillit gjennom roleg stemmeleie, godt kroppsspråk og tydeleg kommunikasjon. Unngå fagord, men forklar dei enkelt dersom dei må brukast. Forklar på ein roleg og balansert måte utan å skremme, og ver førebudd på å roe pasienten eller kunden dersom informasjonen kan vekke bekymring eller usikkerheit.

Informasjonen skal tilpassast kultur, alder og sensitivitet. Bruk gjerne døme, modeller, bilete eller brosjyrar for å gjere informasjonen meir forståeleg. Dersom pasienten eller kunde stiller spørsmål utanfor ditt kompetanseområde, skal vedkommande tilvisast til lege, tannlege eller farmasøyt.

Som helseservicearbeidar kan du informere om

• utvikling av sjukdom og risikofaktorar

• førebygging av sjukdom og eigenomsorg

• mest vanlege plager (og naturlege kroppslege endringar)

• sjukdomsforløp

• forskjell mellom akutte og kroniske sjukdommar eller smittsame og ikkje-smittsame sjukdommar

• grunnleggande informasjon om moglege behandlingar. Lege eller tannlege tilrår og vedtek behandling.

• reseptfrie legemiddel

• kvar pasienten kan få hjelp, ventetider og tilvisingskrav – altså ulike typar praktisk informasjon

Forsikre deg om at pasienten har forstått informasjon ved å

• la pasienten gjenta informasjonen med eigne ord

• stille kontrollspørsmål

• gi skriftleg oppsummering

• bruke tolk ved språkbarrierar

Informasjon innan eige kompetanseområde

Apotekteknikar

Ein kunde kan oppsøke apoteket både etter tilråding frå lege eller tannlege og på eige initiativ. Som apotekteknikar kan du gi generell og rettleiande informasjon om

• vanlege sjukdommar og plager i samband med kjøp av reseptfrie legemiddel

• rett bruk av reseptfrie legemiddel gjennom praktiske bruksrettleiingar og forklaring av pakningsvedlegg

• sjølvvalvarer for eigenomsorg som hudpleie- og hygieneprodukt, kosttilskot og vitamin

• førebygging av mest vanlege sjukdommar eller plager gjennom helsefremjande tiltak som til dømes balansert kosthald, gode søvnvanar og røykeslutt

Apotekteknikaren gir ikkje informasjon om sjukdommar som blir behandla med reseptpliktige legemiddel. Dette er ansvarsområdet til farmasøyten.

Helsesekretær

Helsesekretæren speler ei viktig rolle i å gi pasientar generell og rettleiande informasjon. Dette bidreg til tryggleik for pasienten og auka forståing av eigen helsetilstand. Døme på kva du kan gi informasjon om:

• vanlege plager som hovudverk, allergi eller fordøyingsplager

• vanlege sjukdommar som diabetes og hjartekarsjukdommar

• førebygging av sjukdommar og eigenomsorg

• informasjon om reseptfrie legemiddel

• rutinar rundt timeavtalar, ventetid, prøvetaking, undersøkingar, førebuingar og oppfølging

• når pasientar bør kontakte lege eller anna helsepersonell når symptom ikkje betrar seg, er uklare eller blir forverra

Som helsesekretær skal du ikkje diagnostisere, eller gi behandlingstilrådingar som krev fagleg vurdering av lege.

Tannhelsesekretær

Som tannhelsesekretær kan du gi pasientar informasjon om dei vanlegaste munn- og tannsjukdommane, til dømes karies, tannkjøttbetennelse, munntørrheit og munnsår, og dessutan om vanlege plager knytte til desse. Du kan gi informasjon om årsaker, symptom og førebyggande tiltak, inkludert god munnhygiene og røykeslutt.

Som tannhelsesekretær kan du også gi generell informasjon om behandling, til dømes varigheit, førebuingar og kva pasienten bør ta omsyn til etterpå. Informasjonen kan også omfatte når det er nødvendig å kontakte tannlege, og dessutan bruk av reseptfrie legemiddel, som fluorprodukt og røykesluttmidlar.

Diagnostisering og behandlingstilrådingar som krev fagleg vurdering av lege eller tannlege fell utanfor ansvarsområdet ditt.