Hopp til innhald
Nynorsk

Fag

Fagstoff
Lyd

Gloseliste til leksjon 11

第十一课:生词

Dì shíyī kè: shēngcí

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

天气

天氣

tiānqì

n

vêr

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

今天天气怎么样? // 今天天氣怎麼樣?

Jīntiān tiānqì zěnmeyàng?

Korleis er vêret i dag?

2

昨天天气不好,一直下雨。// 昨天天氣不好,一直下雨。
Zuótiān tiānqì bù hǎo, yìzhí xiàyǔ.

Det var dårleg vêr i går, det regna heile tida.

3

卑尔根的天气比较冷,老下雨。 //貝爾跟的天氣比較冷,老下雨。
Bēi'ěrgēn de tiānqì bǐjiào lěng, lǎo xiàyǔ.

Vêret i Bergen er ganske kaldt, og det regnar alltid.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

季节

季節

jìjié

n

årstid; sesong

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

一年有四个季节。// 一年有四個季節。

Yì nián yǒu sì ge jìjié.

Det er 4 årstider i eit år.

2

这个季节很漂亮。 // 這個季節很漂亮。
Zhè ge jìjié hěn piàoliang.

Denne årstida er veldig vakker.

3

现在是钓螃蟹的季节。// 現在是釣螃蟹的季節。
Xiànzài shì diào pángxiè de jìjié.

No er det sesong for å fiske krabbe.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

不怎么样

不怎麼樣

bù zěnmeyàng

tv

ikkje særleg bra

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

他写的汉字不怎么样。// 他寫的漢字不怎麼樣。

Tā xiě de hànzì bù zěmeyàng.

Dei kinesiske teikna han skriv, er ikkje særleg fine.

2

我觉得她长得不怎么样。// 我覺得她長得不怎麼樣。
Wǒ juéde tā zhǎng de bù zěmeyàng.

Eg tykkjer ikkje ho er spesielt vakker.

3

今天的天气不怎么样。// 今天的天氣不怎麼樣。
Jīntiān de tiānqì bù zěmeyàng.

Vêret i dag er ikkje noko særleg bra.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

下雨

xiàyǔ

vo

å regne

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

重庆冬天老下雨。// 重慶冬天老下雨。

Chóngqìng dōngtiān lǎo xiàyǔ.

I Chongqing regnar det alltid om vinteren.

2

你喜欢下雨的天气吗?// 你喜歡下雨的天氣嗎?
Nǐ xǐhuan xiàyǔ de tiānqì ma?

Liker du regnvêr?

3

下雨的时候我喜欢在家看书。// 下雨的時候我喜歡在家看書。
Xiàyǔ de shíhou wǒ xǐhuan zài jiā kànshū.

Når det regnar, liker eg å vere heime og lese.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

下

xià

v

å falle; å dale; å komme ned; å stige av

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

猫从树上下来了。// 貓從樹上下來了。

Māo cóng shùshang xiàlái le.

Katten kom ned frå treet.

2

我们这一站得下车。// 我們這一站得下車。
Wǒmen zhè yí zhàn děi xiàchē.

Vi må gå av på denne stasjonen.

3

明天会下雪。// 明天會下雪。
Míngtiān huì xiàxuě.

Det kjem til å snø i morgon.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

雨

yǔ

n

regn

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

昨天的雨很大。// 昨天的雨很大。

Zuótiān de yǔ hěn dà.

Det regna mykje i går.

2

卑尔根明天有雨。// 卑爾根明天有雨。
Bēi'ěrgēn míngtiān yǒu yǔ.

I Bergen skal det regne i morgon.

3

下雨的时候我感觉很闷。// 下雨的時候我感覺很悶。
Xiàyǔ de shíhou wǒ gǎnjué hěn mēn.

Det følest veldig trykkande når det regnar.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

糟糕

zāogāo

tv

forferdeleg; fæl

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

昨天的天气糟糕极了。// 昨天的天氣糟糕極了。

Zuótiān de tiānqì zāogāo jíle.

Vêret i går var heilt forferdeleg.

2

我的英语真糟糕。// 我的英語真糟糕。
Wǒde yīngyǔ zhēn zāogāo.

Engelsken min er verkeleg fæl.

3

糟糕!我做的蛋糕没烤熟。// 糟糕!我做的蛋糕沒烤熟。
Zāogāo! Wǒ zuò de dàngāo méi kǎoshú.

Svarte! Kaka eg laga, er ikkje ferdig steikt.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

散步

sànbù

v

å spasere

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

我今天很想出去散步。// 我今天很想出去散步。

Wǒ jīntiān hěn xiǎng chūqù sànbù.

Eg har veldig lyst til å gå ut og spasere i dag.

2

杨老师每天晚上都在公园散步。// 楊老師每天晚上都在公園散步。
Yáng lǎoshī měi tiān wǎnshang doū zài gōngyuán sànbù.

Lærar Yang spaserer i parken kvar kveld.

3

李红觉得散步好无聊。// 李紅覺得散步好無聊。
Lǐ Hóng juéde sànbù hǎo wúliáo.

Li Hong tykkjer det er så kjedeleg å spasere.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

上网

上網

shàngwǎng

vo

å surfe på Internett

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

你上网看看天气预报吧。// 你上網看看天氣預報吧。

Nǐ shàngwǎng kànkan tiānqì yùbào ba.

Gå på nettet og sjekk vêrmeldinga, då.

2

她喜欢上网看电影。// 她喜歡上網看電影。
Tā xǐhuan shàngwǎng kàn diànyǐng.

Ho liker å sjå filmar på Internett.

3

我今天怎么上不了网呢? // 我今天怎麼上不了網呢?

Wǒ jīntiān zěnme shàngbuliǎo wǎng ne?

Korleis har det seg at eg ikkje kjem meg på nett i dag?

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

天气预报

天氣預報

tiānqì yùbào

n

vêrmelding; vêrvarsel

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

今天天气预报怎么说?// 今天天氣預報怎麼說?

Jīntiān tiānqì yùbào zěnme shuō?

Kva seier vêrvarselet i dag?

2

你上网看看天气预报,好吗?// 你上網看看天氣預報,好嗎?
Nǐ shàngwǎng kànkan tiānqì yùbào, hǎo ma?

Kan du gå på nettet og sjekke vêrmeldinga?

3

昨天的天气预报不正确。// 昨天的天氣預報不正確。
Zuótiān de tiānqì yùbào bú zhèngquè.

Vêrmeldinga for i går var ikkje rett.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

预报

預報

yùbào

n

(for)varsel

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

你看了今天的预报吗?// 你看了今天的預報嗎?

Nǐ kàn le jīntiān de yùbào ma?

Har du sett (vêr)meldinga for i dag?

2

天气预报说要下雪。// 天氣預報說要下雪。
Tiānqì yùbào shuō yào xiàxuě.

Vêrmeldinga seier at det skal snø.

3

现在很多大城市有空气质量预报。// 現在很多大城市有空氣質量預報。
Xiànzài hěn duō dà chéngshì yǒu kōngqì zhìliàng yùbào.

Mange storbyar har no varsel for luftkvalitet.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

白天

báitiān

n

(på) dagtid

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

预报说白天要下雨。// 預報說白天要下雨。

Yùbào shuō báitiān yào xiàyǔ.

Vêrvarselet seier at det skal regne på dagtid.

2

我白天在家看电影,晚上出去玩儿。// 我白天在家看電影,晚上出去玩兒。
Wǒ báitiān zài jiā kàn diànyǐng, wǎnshang chūqù wánr.

Eg er heime på dagtid og ser på film og går ut på kvelden for å ha det moro.

3

你不上班,白天都做什么?// 你不上班,白天都做什麼?
Nǐ bù shàngbān, báitiān dōu zuò shénme?

Du går ikkje på jobb, så kva gjer du på dagtid?

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

一直

yīzhí

adv

heile tida; vedvarande; rett fram

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

天气预报说白天一直下雪。// 天氣預報說白天一直下雪。

Tiānqì yùbào shuō báitiān yìzhí xiàxuě.

Vêrmeldinga seier at det skal snø heile dagen.

2

我晚上睡得不好,今天上课的时候一直想睡觉。// 我晚上睡得不好,今天上課的時候一直想睡覺。
Wǒ wǎnshang shuì de bù hǎo, jīntiān shàngkè de shíhou yìzhí xiǎng shuìjiào.

Eg sov dårleg i natt, så då vi hadde time i dag, ville eg sove heile tida.

3

一直走,五分钟就到了。// 一直走,五分鐘就到了。
Yìzhí zǒu, wǔ fēnzhōng jiù dào le.

Gå rett fram, så er du framme om fem minutt.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

公园

公園

gōngyuán

n

offentleg park

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

我们去公园散步吧!// 我們去公園散步吧!

Wǒmen qù gōngyuán sànbù ba!

Lat oss dra til parken og spasere!

2

中国有很多漂亮的公园。 // 中國有很多漂亮的公園。
Zhōngguó yǒu hěn duō piàoliang de gōngyuán.

Kina har mange vakre parkar.

3

奥斯陆的雕塑公园很有意思。// 奧斯陸的雕塑公園很有意思。
Àosīlùde diàosù gōngyuán hěn yǒu yìsi.

Skulpturparken i Oslo er veldig interessant.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

练习

練習

liànxí

v

å øve (seg); å trene (på); øving; trening; (heime)lekse

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

我今天得在家练习中文。// 我今天得在家練習中文。

Wǒ jīntiān děi zài jiā liànxí zhōngwén.

Eg må vere heime i dag og øve på kinesisk.

2

你做完了英语练习吗?// 你做完了英語練習嗎?
Nǐ zuòwán le yīngyǔ liànxí ma?

Har du gjort ferdig engelskøvingane?

3

练习中文很花时间。// 練習中文很花時間。
Liànxí zhōngwén hěn huā shíjiān.

Det tek mykje tid å øve på kinesisk.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

作业

作業

zuòyè

n

(heime)lekser

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

常老师给的作业好难。// 常老師給的作業好難。

Cháng lǎoshī gěi de zuòyè hǎo nán.

Leksene som lærar Chang har gitt, er skikkeleg vanskelege.

2

中文作业总是那么多!// 中文作業總是那麼多!
Zhōngwén zuòyè zǒngshì nàme duō!

Vi har alltid så mykje kinesisklekser!

3

你做作业花了多长时间?// 你做作業花了多長時間?
Nǐ zuò zuòyè huā le duō cháng shíjiān?

Kor lang tid har du brukt på å gjere leksene?

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

预习

預習

yùxí

v

å førebu seg til undervising

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

老师说我们要预习第八课。// 老師說我們要預習第八課。

Lǎoshī shuō wǒmen yào yùxí dì bā kè.

Læraren sa at vi må førebu oss til leksjon åtte.

2

他今天要在家预习英语。// 他今天要在家預習英語。
Tā jīntiān yào zài jiā yùxí yīngyǔ.

I dag skal han vere heime og førebu seg til engelsktimen.

3

我觉得预习中文很有意思。// 我覺得預習中文很有意思。
Wǒ juéde yùxí zhōngwén hěn yǒu yìsi.

Eg tykkjer det er moro å førebu seg til kinesiskundervisinga.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

第

dì

pref

(ordenstalprefiks) den ...-e; nummer ...

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

请看课本的第二十一页。// 請看課本的第二十一頁。

Qǐng kàn kèběn de dì èrshíyī yè.

Ver vennleg å sjå på side nummer 21 i tekstboka.

2

你预习了第九课吗?// 你預習了第九課嗎?
Nǐ yùxí le dì jiǔ kè ma?

Har du førebudd den niande leksjonen?

3

这是我第一次来中国。// 這是我第一次來中國。
Zhè shì wǒ dì yī cì lái Zhōnggó..

Dette er første gong eg er i Kina.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

课

kè

n

leksjon; time

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

我们上午十点上课 。// 我們上午十點上課。

Wǒmen shí diǎn shàngkè.

Vi har time kl. 10.00.

2

你们学了几课了?// 你們學了幾課了?
Nǐ xué le jǐ kè le?

Kor mange leksjonar har de hatt?

3

中文课很好玩儿。// 中文課很好玩兒。
Zhōngwénkè hěn hǎowánr.

Kinesisktimane er veldig morosame.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

秋天

qiūtiān

n

haust

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

这里秋天天气怎么样?// 這裡秋天天氣怎麼樣?

Zhèlǐ qiūtiān tiānqì zěnmeyàng?

Korleis er vêret her om hausten?

2

秋天是一个很漂亮的季节。// 秋天是一個很漂亮的季節。
Qiūtiān shì yí ge hěn piàoliang de jìjié.

Hausten er ei vakker årstid.

3

秋天到了,我們去爬山吧。// 秋天到了,我们去爬山吧。
Qiūtiān dào le, wǒmen qù páshān ba.

No er hausten kommen, lat oss gå tur i fjellet.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

可能

kěnéng

tv/mv/n

(å vere) mogleg; kanskje; moglegheit

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

他可能已经去奥斯陆了。// 他可能已經去奧斯陸了。

Tā kěnéng yǐjīng qù Àosīlù le.

Han har kanskje allereie reist til Oslo.

2

我通过考试是完全可能的。// 我通過考試是完全可能的。
Wǒ tōngguò kǎoshì shì wánquán kěnéng de.

Det er fullt mogleg at eg består prøven.

3

你学会中文有可能吗?// 你學會中文有可能嗎?
Nǐ xuéhuì zhōngwén yǒu kěnéng ma?

Er det noka moglegheit for at du klarer å lære deg kinesisk?

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

经常

jīngcháng

adv

ofte; hyppig; regelmessig

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

秋天会经常下雨。// 秋天會經常下雨。

Qiūtiān huì jīngcháng xiàyǔ.

Det regnar ofte om hausten.

2

妈妈经常去公园散步。// 媽媽經常去公園散步。
Māma jīngcháng qù gōngyuán sànbù.

Mamma spaserer regelmessig i parken.

3

你周末经常做什么?// 你週末經常做什麼?
Nǐ zhōumò jīngcháng zuò shénme?

Kva gjer du ofte i helgene?

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

出门

出門

chūmén

vo

å gå ut; å dra av garde; å dra bort

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

他生病了,不能出门。// 他生病了,不能出門。

Tā shēngbìng le, bù néng chūmén.

Han har blitt sjuk, så han kan ikkje gå ut.

2

小高每天早上八点出门去学校。// 小高每天早上八點出門去學校。
Xiǎo Gāo měi tiān zǎoshang bā diǎn chūmén qù xuéxiào.

Vesle Gao dreg av garde til skulen kvar morgon kl. 08.00.

3

老公出门了,明天再回来。// 老公出門了,明天再回來。
Lǎogōng chūmén le, míngtiān zài huílai.

Mannen min er reist bort, han kjem tilbake i morgon.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

之前

zhīqián

tu

før; tidlegare

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

出门之前要看天气预报。// 出門之前要看天氣預報。

Chūmén zhīqián yào kàn tiānqì yùbào.

Vi må sjå på vêrmeldinga før vi går ut.

2

他之前不是老师,是翻译。 // 他之前不是老師,是翻譯。
Tā zhīqián bú shì lǎoshī, shì fānyì.

Han var ikkje lærar tidlegare, han var omsetjar.

3

同学们上课之前先唱歌。// 同學們上課之前先唱歌。
Tóngxuémen shàngkè zhīqián xiān chànggē.

Elevar syng før timen startar.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

越来越

越來越

yuèlái yuè

adv

meir og meir; stadig meir; i aukande grad

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

秋天会越来越冷。// 秋天會越來越冷。

Qiūtiān huì yuèlái yuè lěng.

Om hausten kjem det til å bli kaldare og kaldare.

2

小宝贝越来越漂亮。 // 小寶貝越來越漂亮。
Xiǎo bǎobèi yuèlái yuè piàoliang.

Den vesle babyen blir vakrare og vakrare.

3

他中文说得越来越好。// 他中文說得越來越好。
Tā zhōngwén shuō de yuèlái yuè hǎo.

Han snakkar stadig betre kinesisk.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

冷

lěng

tv

kald

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

挪威的冬天比较冷。//
挪威的冬天比較冷。

Nuówēide dōngtiān bǐjiào lěng.

Vinteren i Noreg er forholdsvis kald.

2

我不太喜欢冷的天气。// 我不太喜歡冷的天氣。
Wǒ bú tài xǐhuan lěng de tiānqì.

Eg er ikkje så glad i kaldt vêr.

3

挪威人爱喝冷的水,中国人爱喝热的水。 // 挪威人愛喝冷的水,中國人愛喝熱的水。
Nuówēirén ài hē lěng de shuǐ, zhōngguórén ài hē rè de shuǐ.

Nordmenn liker å drikke kaldt vatn, mens kinesarar liker å drikke varmt vatn.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

暖和

nuǎnhuo

tv

varm; lunken

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

挪威夏天比较暖和 。// 挪威夏天比較暖和。

Nuówēi xiàtiān bǐjiào nuǎnhuo.

Sommaren i Noreg er forholdsvis varm.

2

房间里很暖和。 // 房間裡很暖和。
Fángjiānlǐ hěn nuǎnhuo.

Det er varmt inne i rommet.

3

我喜欢暖和的天气。// 我喜歡暖和的天氣。
Wǒ xǐhuan nuǎnhuo de tiānqì.

Eg liker varmt vêr.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

春天

chūntiān

n

vår

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

我觉得春天很冷。// 我覺得春天很冷。

Wǒ juéde chūntiān hěn lěng.

Eg tykkjer det er veldig kaldt om våren.

2

你喜欢春天的颜色吗?// 你喜歡春天的顏色嗎?
Nǐ xǐhuan chūntiān de yánsè ma?

Liker du fargane om våren?

3

他说他春天回来。// 他說他春天回來。
Tā shuō tā chūntiān huílai.

Han sa at han skulle komme tilbake til våren.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

夏天

xiàtiān

n

sommar

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

北京的夏天太热了。// 北京的夏天太熱了。

Běijīngde xiàtiān tài rè le.

Sommaren i Beijing er altfor varm.

2

夏天可以去游泳。// 夏天可以去游泳。
Xiàtiān kěyǐ qù yóuyǒng.

Vi kan dra for å symje om sommaren.

3

挪威的夏天也很冷。// 挪威的夏天也很冷。
Nuówēide xiàtiān yě hěn lěng.

Det er òg kaldt i Noreg på sommaren.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

热

熱

rè

tv

varm

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

今天很热,穿一件T恤就可以了。// 今天很熱,穿一件T恤就可以了。

Jīntiān hěn rè, chuān yí jiàn T-xù jiù kěyǐ le.

Det er veldig varmt i dag, det held å ha på seg ei T-skjorte.

2

夏天太热,我不喜欢。// 夏天太熱,我不喜歡。
Xiàtiān tài rè, wǒ bù xǐhuan.

Sommaren er altfor varm, eg liker ikkje det.

3

挪威很少有特别热的天气。// 挪威很少有特別熱的天氣。
Nuówēi hěn shǎo yǒu tèbié rè de tiānqì.

Det er ikkje ofte det er svært varmt vêr i Noreg.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

每

měi

kv

kvar

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

他每天都去散步 。// 他每天都去散步。

Tā měi tiān doū qù sànbù.

Han spaserer kvar dag.

2

我们每年夏天都去中国旅行。// 我們每年夏天都去中國旅行。
Wǒmen měi nián xiàtiān doū qù Zhōngguó lǚxíng.

Vi reiser på tur til Kina kvar sommar.

3

我每两个星期出去唱歌。// 我每兩個星期出去唱歌。
Wǒ měi liǎng ge xīngqī chūqù chànggē.

Eg dreg ut for å syngje annakvar veke.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

年

nián

n/mo

år

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

今年过得很快。// 今年過得很快。。

Jīnnián guò de hěn kuài.

Året i år gjekk fort.

2

他们每年都去一次美国。// 他們每年都去一次美國。
Tāmen měi nián dōu qù yí cì Měiguó.

Dei reiser til Amerika ein gong kvart år.

3

一年有十二个月。// 一年有十二個月。
Yī nián yǒu shí'èr ge yuè?

Det er 12 månader i eit år.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

冬天

dōngtiān

n

vinter

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

我喜欢挪威的冬天,因为可以玩雪。// 我很喜歡挪威的冬天,因為可以玩雪。

Wǒ xǐhuan Nuówēide dōngtiān, yīnwèi kěyǐ wán xuě.

Eg liker vinteren i Noreg fordi eg kan leike i snøen.

2

冬天很漂亮。// 冬天很漂亮。
Dōngtiān hěn piàoliang.

Vinteren er veldig vakker.

3

秋天和冬天是我最喜欢的季节。//秋天和冬天是我最喜歡的季節。
Qiūtiān hé dōngtiān shì wǒ zuì xǐhuan de jìjié.

Hausten og vinteren er dei årstidene eg liker best.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

滑雪

huáxuě

vo

å gå på ski

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

滑雪很好玩儿。// 滑雪很好玩兒。

Huáxuě hěn hǎowánr.

Det er veldig moro å gå på ski.

2

你滑过雪吗? // 你會滑過雪嗎?
Nǐ huáguo xuě ma?

Har du nokon gong gått på ski?

3

挪威人都会滑雪。// 挪威人都會滑雪。
Nuówēirén dōu huì huáxuě.

Alle nordmenn kan gå på ski.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

滑

huá

v

å gli

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

小心!别滑倒!// 小心!別滑倒!

Xiǎoxīn! Bié huá dǎo!

Ver forsiktig! Ikkje gli og fall!

2

明年我们去欧洲滑雪吧。// 明年我們去歐洲滑雪吧。
Míngnián wǒmen qù Ōuzhōu huáxuě ba.

Lat oss dra til Europa for å gå på ski neste år.

3

滑冰好玩儿吗?// 滑冰好玩兒嗎?
Huábīng hǎowánr ma?

Er det moro å gå på skøyter?

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

雪

xuě

n

snø

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

今天的雪真大。// 今天的雪真大。

Jīntiān de xuě zhēn dà.

I dag snør det verkeleg mykje.

2

春天到了,外面的雪都化了。
Chūntiān dào le, wàimiàn de xuě dōu huà le.

Våren er kommen, all snøen ute har smelta.

3

下雪的时候真美!// 下雪的時候真美!
Xiàxuě de shíhou zhēn měi!

Det er så vakkert når det snør!

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

可

kě

adv

verkeleg; veldig

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

滑雪可好玩儿了!// 滑雪可好玩兒了!

Huáxuě kě hǎowánr le!

Det er veldig moro å gå på ski!

2

他英文说得可好了!// 他英文說得可好了!
Tā yīngwén shuō de kě hǎo le!

Han er verkeleg flink til å snakke kinesisk!

3

今天的雪可大了!
Jīntiān de xuě kě dà le!

Det snør verkeleg mykje i dag!

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

好玩(儿)

好玩(兒)

hǎowán(r)

tv

morosam; moro; artig

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

这只小猫可好玩儿了!//  這隻小貓可好玩兒了!

Zhè zhī xiǎo māo kě hǎowánr le!

Denne vesle katten er veldig artig!

2

去公园很好玩儿。// 去公園很好玩兒。
Qù gōngyuán hěn hǎowánr.

Det er veldig moro å dra til parken.

3

我想给弟弟买一些好玩儿的玩具。// 我想給弟弟買一些好玩兒得玩具。
Wǒ xiǎng gěi dìdi mǎi yìxiē hǎowánr de wánjù.

Eg har lyst til å kjøpe nokre morosame leiker til veslebror.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

晒太阳

曬太陽

shài tàiyáng

vo

å sole (seg)

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

冬天晒太阳很舒服。// 冬天曬太陽很舒服。

Dōngtiān shài tàiyáng hěn shūfu.

Det er behageleg å sole seg om vinteren.

2

夏天不要晒太阳,太热!// 夏天不要曬太陽,太熱!
Xiàtiān bú yào shài tàiyáng, tài rè!

Du må ikkje sole deg om sommaren, det er altfor varmt!

3

挪威人爱到西班牙去晒太阳。//挪威人愛到西班牙去曬太陽。
Nuówēirén ài dào Xībānyá qù shài tàiyáng.

Nordmenn liker å dra til Spania for å sole seg.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

晒

曬

shài

v

å sole (seg); (sola) å skine på; å tørke i sola

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

妈妈经常晒衣服。// 媽媽經常曬衣服。

Māma jīngcháng shài yīfu.

Mamma tørkar ofte kleda i sola.

2

你的脸都晒黑了。// 你的臉都曬黑了。
Nǐde liǎn dōu shài hēi le.

Du har solt deg og blitt heilt brun i ansiktet.

3

中国人都不喜欢晒太阳。// 中國人都不喜歡曬太陽。
Zhōngguórén dōu bù xǐhuan shài tàiyáng.

Kinesarar liker ikkje å sole seg.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

太阳

太陽

tàiyáng

n

sol; sollys

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

冬天的太阳很暖和。// 冬天的太陽很暖和。

Dōngtiān de tàiyáng hěn nuǎnhuo.

Vintersola er god og varm.

2

天上的太阳好刺眼。// 天上的太陽好刺眼。
Tiānshàng de tàiyáng hǎo cìyǎn.

Sola på himmelen skjer skikkeleg i auga.

3

太阳出来了,快出去玩儿!// 太陽出來了,快出去玩兒!
Tàiyáng chūlái le, kuài chūqù wánr!

Sola er kommen fram, skund dykk ut å leike!

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

游泳

yóuyǒng

vo

å symje

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

夏天我们经常去海边游泳。// 夏天我們經常去海邊游泳。

Xiàtiān wǒmen jīngcháng qù hǎibiān yóuyǒng.

Om sommaren reiser vi ofte til sjøen for å bade.

2

她游泳游得很快。// 她游泳游得很快。
Tā yóuyǒng yóu de hěn kuài.

Ho sym veldig fort.

3

我不爱游泳,但是我喜欢看游泳比赛。// 我不愛游泳,但是我喜歡看游泳比賽。
Wǒ bú ài yóuyǒng, dànshì wǒ xǐhuan kàn yóuyǒng bǐsài.

Eg liker ikkje å symje, men eg liker å sjå på symjekonkurransar.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

漂亮

piàoliang

tv

vakker; nydeleg; pen; flott; utmerkt

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

他汉字写得很漂亮。// 他漢字寫得很漂亮。

Tā hànzì xiě de hěn piàoliang.

Han skriv kinesiske teikn veldig pent.

2

那个女孩子真漂亮!// 那個女孩子真漂亮!
Nà ge nǚháizi zhēn piàoliang!

Den jenta er så vakker!

3

你中文说得非常漂亮!// 你中文說得非常漂亮!
Nǐ zhōngwén shuō de fēicháng piàoliang!

Du snakkar heilt utmerkt kinesisk!

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

呀

ya

hjo

(uttrykk for samtykke/ entusiasme)

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

对呀,我也是挪威人!// 對呀,我也是挪威人!

Duì ya, wǒ yě shì nuówēirén!

Det stemmer, eg er òg nordmann!

2

好呀,我们晚上去唱歌。// 好呀,我們晚上去唱歌。
Hǎo ya, wǒmen wǎnshang qù chànggē.

OK, vi dreg for å syngje i kveld.

3

你学中文学得好快呀!// 你學中文學得好快呀!
Nǐ xué zhōngwén xué de hǎo kuài ya!

Du har lært kinesisk så fort!

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

好

hǎo

adv

veldig; så ...!

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

你家好大好漂亮!

Nǐ jiā hǎo dà hǎo piàoliang!

Heimen din er så stor og fin!

2

昨天的天气好糟糕。// 昨天的天氣好糟糕。
Zuótiān de tiānqì hǎo zāogāo.

Vêret i går var veldig dårleg.

3

那个男孩子吃饭吃得好多。// 那個男孩子吃飯吃得好多。
Nà ge nánháizi chīfàn chī de hǎo duō.

Denne guten et veldig mykje.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

非常

fēicháng

adv

svært; særdeles

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

王明非常喜欢冬天。// 王明非常喜歡冬天。

Wáng Míng fēicháng xǐhuan dōngtiān.

Wang Ming liker vinteren svært godt.

2

现在工作非常难找。// 現在工作非常難找。
Xiànzài gōngzuò fēicháng nán zhǎo.

Det er særdeles vanskeleg å finne jobb no.

3

她的男朋友非常帅。 // 她的男朋友非常帥。
Tāde nánpéngyou fēicháng shuài.

Kjærasten hennar er veldig kjekk.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

颜色

顏色

yánsè

n

farge

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

我很喜欢秋天的颜色!// 我很喜歡秋天的顏色!

Wǒ hěn xǐhuan qiūtiān de yánsè!

Eg liker godt fargane på hausten!

2

这件外套大小合适,可是颜色不行。// 這件外套大小合適,可是顏色不行。
Zhè jiàn wàitào dàxiǎo héshì, kěshì yánsè bù xíng.

Storleiken på denne jakka passar, men fargen er ikkje grei.

3

这个颜色很漂亮。// 這個顏色很漂亮。
Zhè ge yánsè hěn piàoliang.

Denne fargen er veldig fin.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

晴天

qíngtiān

n

klar himmel; solskinsdag

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

天气预报说明天是晴天。// 天氣預報說明天是晴天。

Tiānqì yùbào shuō míngtiān shì qíngtiān.

Vêrvarselet seier at det skal bli klar himmel i morgon.

2

晴天的时候,秋天非常美。// 晴天的時候,秋天非常美。
Qíngtiān de shíhou, qiūtiān fēicháng měi.

Når det er klar himmel, er hausten veldig vakker.

3

我喜欢晴天出门。// 我喜歡晴天出門。
Wǒ xǐhuan qíngtiān chūmén.

Eg liker å gå ut på solskinsdagar.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

可惜

kěxī

tv

det er synd (at); beklageleg

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

晴天不出门,太可惜了。// 晴天不出門,太可惜了。

Qíngtiān bù chūmén, tài kěxī le.

Det er verkeleg synd å ikkje gå ut på solskinsdagar.

2

这个宫保鸡丁好香,可惜我不吃肉。// 這個宮保雞丁好香,可惜我不吃肉。
Zhè ge gōngbǎo jīdīng hǎo xiāng, kěxī wǒ bù chī ròu.

Denne kung pao-kyllingen luktar skikkeleg godt, berre så synd at eg ikkje et kjøt.

3

你给我买的衬衫太小了,好可惜。// 你給我買的襯衫太小了,好可惜。
Nǐ gěi wǒ mǎi de chènshān tài xiǎo le, hǎo kěxī.

Skjorta du kjøpte til meg, er for lita, det var verkeleg synd.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

阴天

陰天

yīntiān

n

overskya vêr; overskya himmel

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

可惜今天是阴天, 不能晒太阳。// 可惜今天是陰天,不能曬太陽。

Kěxī jīntiān shì yīntiān, bù néng shài tàiyáng.

Dessverre er det overskya i dag, så vi kan ikkje sole oss.

2

我不想阴天的时候去爬山,太冷了。// 我不想陰天的時候去爬山,太冷了。
Wǒ bù xiǎng yīntiān de shíhou qù páshān, tài lěng le.

Eg vil ikkje gå tur i fjellet i overskya vêr, det er altfor kaldt.

3

阴天和晴天我都喜欢。// 陰天和晴天我都喜歡。
Yīntiān hé qíngtiān wǒ dōu xǐhuan.

Eg liker både overskya vêr og solskinsdagar.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

这么

這麼

zhème

adv

slik; på denne måten

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

你这么说是不对的。// 你這麼說是不對的。

Nǐ zhème shuō shì bú duì de.

Det er ikkje rett av deg å seie det på denne måten.

2

我也这么觉得,写汉字很有意思。// 我也這麼覺得,寫漢字很有意思。
Wǒ yě zhème juéde, xiě hànzì hěn yǒu yìsi.

Eg tykkjer òg at det [er slik at det] er interessant å skrive kinesiske teikn.

3

这么开车很危险,小心点儿!// 這麼開車很危險,小心點兒!
Zhème kāichē hěn wēixiǎn, xiǎoxīn diǎnr!

Det er veldig farleg å køyre på denne måten, ver litt meir forsiktig!

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

又

yòu

adv

att; igjen

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

你昨天怎么又去买衣服了?// 你昨天怎麼又去買衣服了。

Nǐ zuótiān zěnme yòu qù mǎi yīfu le?

Korleis har det seg at du drog og handla klede att i går?

2

糟糕,我又忘记带英文书啦!// 糟糕,我又忘記帶英文書啦。
Zāogāo, wǒ yòu wàngjì dài yīngwén shū la.

Søren, eg gløymde å ta med meg engelskboka no igjen!

3

今天又下雨,只能在家呆着。// 今天又下雨,只能在家獃著。
Jīntiān yòu xiàyǔ, zhǐ néng zài jiā dāizhe.

Det regnar i dag igjen, vi kan ikkje anna enn å bli heime.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

把

bǎ

mo

(målord m.a. for gjenstandar med handtak)

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

下雨了,我得买一把伞。// 下雨了,我得買一把傘。

Xiàyǔ le, wǒ děi mǎi yì bǎ sǎn.

Det regnar, eg må kjøpe ein paraply.

2

那把茶壶好漂亮,多少钱?// 那把茶壺好漂亮,多少錢?
Nà bǎ cháhú hǎo piàoliang, duōshao qián?

Den tekanna er veldig fin, kva kostar ho?

3

这把椅子很舒服,请坐。// 這把椅子很舒服,請坐。
Zhè bǎ yǐzi hěn shūfu, qǐng zuò.

Denne stolen er veldig behageleg, ver så snill og sit her.

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

伞

傘

sǎn

n

paraply

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

阴天出门要带伞。// 陰天出門要帶傘。

Yīntiān chūmén yào dài sǎn.

Når du går ut i overskya vêr, må du ta med paraply.

2

我有好几把伞,你不用买了。// 我有好几把傘,你不用買了。
Wǒ yǒu hǎo jǐ bǎ sǎn, nǐ búyòng mǎi le.

Eg har fleire paraplyar, du treng ikkje å kjøpe.

3

这把伞多少钱? // 這把傘多少錢?
Zhè bǎ sǎn duōshao qián?

Kor mykje kostar denne paraplyen?

Forenkla

Trad

Pinyin

Ordkl

Omsetjing

卖

賣

mài

v

å selje

Eksempel: les meir

Nr

Tekst

1

苹果怎么卖?// 蘋果怎麼賣?

Píngguǒ zěnme mài?

Kva sel du epla for?

2

那边有人卖花,我们去看看吧。 // 那邊有人賣花,我們去看看把。
Nàbiān yǒu rén mài huā, wǒmen qù kànkan ba.

Der borte er det nokon som sel blomster, lat oss gå og ta ein titt.

3

你这儿卖裤子吗? // 你這兒賣褲子嗎?
Nǐ zhèr mài kùzi ma?

Sel du bukser her?

Liste over forkortingar

adv – adverb
hjo – hjelpeord
kv – kvantor
mo – målord
mv – modalverb
n – nomen
pref – prefiks
tu – tidsuttrykk
tv – tilstandsverb
v – verb
vo – verb-objekt

Skrive av Ole Fossgård, Øystein Krogh Visted og Teresa Li Xiang.
Sist oppdatert 30.10.2018