Berekraft i alle ledd
Krav til berekraft i verdikjeda
I arbeidet med å nå FNs berekraftsmål innan 2030 blir det stadig stilt strengare krav til både offentlege og private verksemder. Dei må ta eit større samfunnsansvar og sørge for berekraft i heile verdikjeda til verksemda.
Det er forventa at verksemder er opne i arbeidet med berekraft i verdikjeda. Samfunnet ønsker å vite kva for råvarer, fabrikkar og leverandørar som blir brukte. I tillegg vil vi vite kva for krav til berekraft som blir stilte til dei ulike ledda i verdikjeda.
For omdømmet til verksemda har berekraftsarbeidet blitt svært viktig. Forbrukarar er, i langt større grad enn før, opptekne av at varer og tenester blir produserte på ein rettferdig, forsvarleg og lovleg måte.
verksemder må ha eit system som kan avdekke, og følge opp, eventuelle brot på etiske retningslinjer for miljø og samfunn. Det er ein del av samfunnsansvaret som verksemder har.
Døme: Tine
Tine har eit omfattande produktsortiment med over 1 300 ulike produktlinjer og merkevarer som blir produserte i store volum ved rundt 30 meierianlegg i Noreg. Den viktigaste råvara, mjølk, får konsernet frå sine meir enn 7 000 eigarar, som er norske mjølkebønder organiserte i eit samvirke.
Tine er i tillegg avhengig av ei rekke andre råvarer og ingrediensar. Mange av desse blir produserte utanfor Noreg, til dømes sukker, kakao, kaffi og vegetabilske oljer. Slike råvarer blir ofte kjøpte inn frå land som Kina, Indonesia, Elfenbeinskysten, Ghana og Brasil.
Nokre av landa Tine importerer frå, har høg risiko for brot på konsernet sine eigne etiske retningslinjer. Fleire av produkta har òg lange og uoversiktlege verdikjeder, med mange ledd før råvarene når fram til Tine. Sjølv om Tine stiller tydelege krav om at prinsippa for etisk handel skal følgast i alle innkjøp og av alle leverandørar, er konsernet opne om at moglegheita til å påverke ikkje alltid er tilstrekkeleg.
I Noreg er det derimot liten grunn til å frykte brot på etiske retningslinjer i transportleddet. Tine jobbar systematisk for å redusere klima- og miljøbelastninga frå transporten sin. Transportparken blir gradvis bygd ut med tankbilar som går på flytande biogass, mellom anna produserte av kumøkk og anna bioavfall. Sjå filmen nedanfor (lengde 01:14).
I tillegg testar Tine ny teknologi innan hybridløysingar, elektriske køyretøy og hydrogen. Tine har sett som mål at all energi og alt drivstoff som blir brukt i produksjon og transport, skal vere fornybart innan 2030, og arbeidet med meir klimavennlege transportløysingar er ein viktig del av denne satsinga.
Døme: IKEA
Til liks med Tine legg òg IKEA stor vekt på berekraft. Dei ønsker å få bukt med klimaendringar, overforbruk og ulikskapar.
IKEA ønsker å inspirere folk til å leve meir berekraftig. Dette gjer dei mellom anna ved å designe produkt som kan reparerast, tilby fleire kjøttfrie matvarer, og dei testar ut moglegheiter for at kundar kan lease møblar.
Innan 2030 har IKEA som målsetjing å vere klimapositiv, det vil seie at verksemda deira ikkje skal ha negativ innverknad på klimaet. For å oppnå dette vil dei mellom anna produsere produkt som kan bli verdsette, reparerte, ombygde, gjenbrukte og gjenvunne.
IKEA har òg som ambisjon å ha ein positiv sosial innverknad på alle i verdikjeda si. Dei vil mellom anna støtte flyktningar, framme likestilling og støtte sosiale entreprenørar. I tillegg må alle leverandørar forplikte seg til å følge IKEA sine retningslinjer, som beskriv minimumskrava knytte til sikkerheit, arbeidsforhold og miljøvern.