Teorier om diskurs legger vekt på hvordan virkelighetsbilder eller ideologier konstrueres gjennom ord og uttrykksmåter i tekster, og hvordan dette påvirker samfunnet. Du kan lese mer om dette i artiklene Hva er diskurs? og Diskurs og identitet.
Her skal vi se på hvordan du kan bruke disse begrepene og teoriene om diskurs til å analysere tekster i kontekst, i det vi kaller en diskursanalyse.
Kritisk diskursanalyse: tre nivåer
Målet med en diskursanalyse er generelt sett å se etter mønstre i måter å omtale et fenomen på, såkalte diskurser, ved å se teksten i kontekst. Kritisk diskursanalyse er i tillegg opptatt av hvordan sosial praksis og ideologi både påvirker og påvirkes av språket.
I modellen over ser du de tre ulike nivåene i en kritisk diskursanalyse: tekst, diskursiv praksis og sosial praksis.
Tekst
Her handler det om å se på hvordan konkret språkbruk skaper bestemte perspektiver på virkeligheten.
Reproduserer teksten eksisterende diskurser, eller utfordrer den dem og skaper nye mønstre?
Hvordan blir ideologier, relasjoner og perspektiver konstruert gjennom grammatikk, ordvalg, tone, stil og hvordan ord er kjedet sammen?
Hvordan er teksten satt sammen av ulike elementer og modaliteter?
Hvordan blir identiteter, mennesker og grupper representert gjennom språket?
Det er også mulig å inkludere objekter og handlinger i en diskursanalyse. Kjønnsdelte toaletter er for eksempel noe som kan ses på som en del av en kjønnsdiskurs ved at de bidrar til å "sortere" mennesker etter to kjønn.
Diskursiv praksis
Hvordan produseres og konsumeres (mottas) teksten? Dette nivået handler om å undersøke situasjonskonteksten og den tekstuelle konteksten til teksten. Du velger ut hvilke sider av konteksten som du mener er relevante for tolkninga av denne bestemte teksten.
Hvilke faktorer har påvirket hvordan teksten har blitt produsert?
Hvilke(n) sjanger(e) hører teksten til? Hvordan påvirker dette hvordan teksten utformes og tolkes?
Hvem er avsendere, og hvilket ideologisk ståsted har de?
Hvem er mottakere, og hvordan tolker de teksten?
Hvilke andre tekster må du se teksten i sammenheng med, hva er den tekstuelle konteksten? Er teksten et motsvar til andre tekster? Er den i dialog med andre tekster gjennom intertekstualitetet? Kommer andre diskurser fra andre sosiale felt til uttrykk gjennom interdiskursivitet?
Sosial praksis
I en diskursanalyse kommenterer du også de samfunnsmessige rammene for teksten, den sosiale og kulturelle konteksten. Hva er forholdet mellom teksten og det sosiale feltet eller diskursordenen den er en del av? Hvilke diskurser er gjeldende i dette sosiale feltet?
Hvilke sosiale og kulturelle relasjoner og strukturer rammer inn produksjonen og mottakelsen av teksten? Her er det relevant å gjøre rede for ideologier, sosiale strukturer og maktrelasjoner som kan påvirke måten teksten din omtaler virkeligheten på.
Her må du også finne kunnskap og teorier utenom diskursteori som kan forklare de ulike sosiale faktorene som er relevante for tematikk som tas opp i teksten du analyserer.
Er det motsetninger og konflikter innenfor diskursene som kommer til uttrykk eller gjenspeiles i teksten, eller er diskursene samstemte i måten de ser virkeligheten på? Hvilke virkelighetsbilder blir utelukket av en slik eventuell entydighet?
Helhet – deler – helhet
I analysen vil du se at du må bevege deg fra konteksten til detaljer i teksten, altså fra helheten til deler. Det er viktig å være åpen for å endre begge i lys av hva du finner i analysen din. Da må du kanskje tilbake helheten igjen og justere hvordan du beskriver denne.
Fairclough sier at en diskursanalyse skal beskrive, fortolke og forklare (Larsen, 2008). Å beskrive er å gjøre rede for teksten og ulike sider ved konteksten. Når du fortolker og forklarer, handler det om å se delene opp mot helheten.
Målet med analysen er å se hvordan tekster både skaper mønstre og formes av mønstre (diskurser). Det er viktig å gjøre seg opp et bilde på forhånd av hva disse mønstrene er, men samtidig være åpen for at det som kommer fram i tekstene gjennom nærlesing av dem, kan være helt andre mønstre.
Du kan se eksempler på hvordan tekster kan analyseres i lys av de tre nivåene i modellen, i disse tre ressursene:
Tips
Hvis du synes det er vanskelig å få grep på hva diskurser er, kan du også lese en forenklet versjonen av denne artikkelen, laget for norskfaget.
Kilder
Fairclough, N. (1995). Critical Discourse Analysis: The Critical Study of Language. Longman.
Jørgensen, M. W. & Phillips, L. (2013). Diskursanalyse som teori og metode. Roskilde Universitetsforlag.
Larsen, H. (2008). Det diskursives dialektikk – en analyse av offentlige samtaler om kunst og kultur. Sosiologisk Årbok 2008, nr. 3–4, 63–84.
Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling: Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse (3. utg.). Cappelen Damm Akademisk.