Diskursanalyse: sosial praksis

I denne gjennomgangen skal vi vise hvordan du kan gjøre rede for, tolke og forklare sosial praksis i en diskursanalyse av NRK-programmet Newton: "Puberteten – sex og sånn". Se episoden før du leser analysen.

Sosial praksis handler om hva som er den sosiale og kulturelle konteksten som er relevant for å forstå teksten. Det kan være den offentlige debatten om et tema, slik som i vårt eksempel. Teorier om diskurs handler nettopp om at faktorer i samfunnet gjenspeiles i tekster, som ulike diskurser eller mønstre i måten å snakke om verden på.

Dette er en tekst som handler om pubertet og seksualitet, og vi skal se på den sosiale og kulturelle konteksten for programmet. Diskursordenen er også en del av denne kulturelle og sosiale konteksten.

En diskursanalyse kan gjøres mer eller mindre omfattende, fra en fagartikkel til en hel bok. Rammene for oppgavene du jobber med, vil avgrense hvor mye av den sosiale og kulturelle konteksten du skal beskrive. I dette eksempelet trekker vi fram flere sider ved den sosiale praksisen, mens det kan være nok å trekke fram den du synes er mest relevant.

En diskursorden er en eller flere diskurser som danner mønstre for hvordan virkeligheten omtales og oppfattes. Det kan være nyttig å få et overblikk over hvilken diskursorden som danner en ramme for teksten vi skal se på, for å kunne peke på noen diskurser om seksualitet og barn som kan knyttes til teksten vi skal analysere.

En diskursorden kan defineres som et sosialt felt som har sine egne perspektiver, ideologier og verdier. I eksempelet vårt peker vi på diskurser fra fagfelt som medisin og naturvitenskapen og institusjoner som NRK, skolen og familien. Vi ser også på diskurser og identitet rundt alder og kjønn.

Seksualundervisning rettet mot barn

Vi kan se Newton-programmet "Pubertet – sex og sånn" i lys av seksualundervisning rettet mot barn og ungdom som sosial praksis. Hvordan omtales temaet i diskursordenen vi har definert, og hvilke ideologier og maktrelasjoner kan påvirke hvordan vi snakker om temaet?

Tekster som tar for seg temaet i offentlig debatt, kan gi oss et overblikk over hva som preger denne sosiale praksisen. Som et eksempel ser vi etter noen generelle mønstre i måten å snakke om seksualitet på i disse kildene:

Artikkel, Sykepleien: Helsedirektoratet vil vite hvordan seksualundervisningen egentlig foregår

Debattinnlegg, Dagsavisen: Seksualundervisning er mer enn penis i vagina

Medisinsk diskurs

I de siste tiårene i Norge har seksualundervisningen fått kritikk for å være mangelfull og bare fokusere på kjønnssykdommer og prevensjon. Denne måten å omtale seksualitet på har vært dominert av det vi kan kalle en medisinsk diskurs. Dette er en måte å snakke om mennesket på der sykdom, biologiske prosesser og enkeltorganer er vanlige temaer.

Sexpositiv og normkritisk diskurs

I norske medier ber eksperter og ungdom om en mer positiv og inkluderende seksualundervisning som ikke bare snakker om heterofil seksualitet. Temaer som grensesetting, relasjoner og kjønnsidentitet etterlyses også. Denne måten å snakke om seksualitet på kan vi kalle en sexpositiv og normkritisk diskurs.

Naturvitenskaplig diskurs

Newton er et vitenskapsprogram for barn. Forventningene våre til tekster i denne sjangeren danner en kontekst som vi forstår innholdet i programmet innenfor.

Denne programtypen kan beskrives som folkeopplysning med basis i vitenskap. Selve tittelen på programmet, Newton, gir assosiasjoner til naturvitenskapen gjennom koblingen til en av opplysningstidas fremste vitenskapsmenn. Vi forventer en "nøytral" framstilling av seksualitet, med begreper og kunnskap fra naturvitenskapen, en naturvitenskaplig diskurs.

NRKs egen beskrivelse av hvorfor de ville lage programmet, legger vekt på hensynet til opplysning: "Vi mener det er naturlig for Newton å opplyse barn også om denne siden av menneskekroppen og biologien" (Moe & Simonsen, 2015).

Dette sitatet kan tolkes i lys av den naturvitenskaplige eller medisinske diskursen. Her blir menneskekroppen og biologien ord som signaliserer at innholdet i programmet er forankret i naturvitenskapelig kunnskap.

Du kan lese hele begrunnelsen i kronikken fra NRK.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Andrey Popov

Identitet kan ses på som et produkt av diskurser. Hvordan vi ser på egen og andres identitet, blir påvirket av diskurser om sosiale grupper. Disse diskursene skapes og gjenskapes på ulike nivåer i samfunnet. Makt blir også både gjenspeilet og påvirket av disse diskursene. Hvilke ulike maktrelasjoner er relevante for hvordan vi snakker om seksualitet til barn?

Barn

Programmet kan ses på som del av en bestemt tekstkultur av programmer rettet mot barn. Her har det vært store endringer siden de første tv-programmene for barn ble laget, og mange av endringene skyldes at kulturelle forestillinger om barn som gruppe har endret seg.

For hundre år siden skulle barn "ses, men ikke høres", og de ble sett på som uskyldige skapninger som måtte beskyttes fra alt det umoralske i den voksne verden. Skolen ble en institusjon der barna både dannes og skjermes. I dag har barn en helt annen status med tilhørende rettigheter. Ytringsfrihet og rett på informasjon om saker som angår dem, er eksempler på dette. Samtidig har voksnes absolutte autoritet blitt svekket for å gi rom for barnets økende status og frihet til å uttrykke seg.

Seksualitet og barn

Når det gjelder seksualitet og barn, virker det som to ulike hensyn preger mye av debatten: På den ene siden et ønske om å gi barn den informasjonen de trenger, og ikke påføre barn skam for noe som er naturlig. På den andre siden et ønske om å skjerme barn fra seksualiteten.

Det første hensynet kan henge sammen med synet på barn som individer med rettigheter. Det andre hensynet kan tolkes i lys av synet på barn som uskyldige skapninger.

NRK gjenspeiler begge hensynene i § 22 i vedtektene sine: "NRK skal fremme barns rett til ytringsfrihet og informasjon, og skjerme barn mot skadelige former for innhold "(NRK, 1996).

Det er også vanskelig å manøvrere i relasjonen mellom voksen og barn når det gjelder seksualitet. Voksne skal ikke være deltakere i barns seksualitet, det er klart definert som et overgrep om noen over 16 har seksuell omgang med noen under 16. Å snakke med barn om seksualitet kan også tolkes som en del av en "grooming"-prosess der den voksne misbruker sin makt over barnet til å begå overgrep under dekka av å ville veilede.

Kjønn

Kjønn er en maktfaktor i samfunnet og spesielt innenfor seksualitet. Omtalen av unge kvinners seksualitet har lenge handlet om å begrense den for å unngå graviditet. Kvinners seksuelle nytelse vært gjenstand for så stor skam at den har blitt helt usynliggjort.

Organet som står for kvinnelig nytelse, klitoris, ble ikke kartlagt før 1998. Da viste forskeren Helen O’Connell at klitoris ikke bare er "en ert" som mange seksualundervisningsressurser omtaler den som, men et ti cm langt organ (Tronstad, 2021).

Det er også ulike moralske standarder for kjønn og seksualitet. Et eksempel på dette ser du episoden "Hore" i serien F-ordet. Der møter vi norske ungdommer som gir uttrykk for dette: Jenter blir kalt "løse" og "hore" om de ligger med flere gutter, mens gutter får skryt og status av de samme handlingene. Hvis du vil vite mer, kan du se hele episoden "Hore" i NRK-serien F-ordet.

Ved å se på hvordan temaet seksualundervisning og barn ble omtalt i den offentlige debatten i ulike kilder, har vi kunnet identifisere noen mønstre eller diskurser som går igjen i flere av kildene. Dette kan vi bruke til å undersøke hvordan teksten vi skal se nærmere på, forholder seg disse mønstrene. Reproduserer eller utfordrer den dem?

I tillegg har vi sett på hvordan identitetene barn, voksen, kjønn og maktrelasjoner også påvirker hva som er aksepterte måter å snakke om temaet seksualitet på. Hvordan representeres disse identitetene og maktrelasjonene i den konkrete teksten?

Helmers, A. B. (2018, 10. mai). Helsedirektoratet vil vite hvordan seksual­undervisningen egentlig foregår. Sykepleien. https://sykepleien.no/2018/05/helsedirektoratet-vil-vite-hvordan-seksualundervisningen-egentlig-foregar

Jørgensen, M. W. & Phillips, L. (2013). Diskursanalyse som teori og metode. Roskilde Universitetsforlag.

Larsen, H. (2008). Det diskursives dialektikk. En analyse av offentlige samtaler om kunst og kultur. Sosiologisk Årbok 2008, nr. 3-4, 63–84.

Moe, K. & Simonsen, C. (2015, 8. mai). Derfor viser vi barn hvordan sex foregår. NRK. https://www.nrk.no/ytring/derfor-viser-vi-barn-hvordan-sex-foregar-1.12350917

NRK. (1996). Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS: NRK-plakaten. NRK. https://info.nrk.no/vedtekter/#plakaten

Riise, E. (2016, 29. april). Seksualundervisning er mer enn penis i vagina. Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/debatt/2016/04/29/seksualundervisning-er-mer-enn-penis-i-vagina/

Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling: Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse (3. utg.). Cappelen Damm Akademisk.

Tronstad, T. T. (2021, 25. september). Er det en fugl? Er det en kleshenger? VG. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Jxl01P/er-det-en-fugl-er-det-en-kleshenger