Hopp til innhold
Fagartikkel

Spenningskurven i skjønnlitteratur

Lær mer om hvordan forfattere lager spenning.
Redd kvinne leser ei bok som heter Vampyren. det er skygger av ei hånd og en pistol på veggen bak. Foto.
Hvis boka er skikkelig skummel, er du nok på toppen av spenningskurven. Forfattere bruker spenningskurven for å få leserne til å lese videre.

Dette er del av en læringssti om komposisjon. Finn første steg ved å gå til artikkelen "Hvordan starter fortellingen?"

Før du leser

Disse fagbegrepene blir brukt i fagartikkelen:

Roman
En roman er et eksempel på skjønnlitteratur, altså litteratur som er oppdiktet (ikke sann). Ofte blir romaner gitt ut som egne bøker.
Novelle
En novelle er også et eksempel på oppdiktet litteratur (skjønnlitteratur). Noveller pleier å være kortere enn romaner. Ofte inneholder ei bok flere noveller (novellesamling).
Karakter
En karakter er en person i skjønnlitteratur.
Konflikt
En konflikt er det som driver handlingen framover i historien.
Spenningskurve
Spenningskurven er en måte å beskrive hvor historien blir mest spennende, og hvor den er rolig.
Høydepunkt
Høydepunktet er den delen av historien hvor konflikten er på det mest spennende.
Vendepunkt
Vendepunktet er der det skjer noe som gjør at alt forandrer seg.

Konflikten

De fleste romaner og fortellinger har en konflikt. En konflikt i en fortelling er det som driver handlingen framover. Du kan også si at konflikten er det problemet som skal løses i historien.

Konflikten kan være en ytre konflikt, for eksempel mellom det onde og det gode. Det kan også være en indre konflikt hos. Kanskje en karakter sliter med et valg eller med å akseptere seg selv? En annen vanlig konflikt i historier er kjærlighetskonflikter: To mennesker er forelsket, men ulike årsaker gjør at de ikke kan få hverandre. Hvordan ender konflikten? Vil det forelskede paret få hverandre til slutt?

Ring med inskripsjoner. Foto.
Romanen Ringenes herre er kanskje verdens mest kjente bok der konflikten står mellom det onde og det gode. Ringen er et symbol på det onde. Konflikten blir løst når den gode hovedpersonen, Frodo, klarer å ødelegge ringen.

Høydepunkt

Ofte vil konflikten i historien ha ett eller flere høydepunkter. Det vil si at historien har en spenningstopp. En spenningstopp er det stedet i historien hvor det skjer noe ekstra eller spennende. For eksempel kan teksten nå et høydepunkt mot slutten. Etter høydepunktet kan konflikten bli løst eller roe seg.

Vendepunkt

Vendepunkter er hendelser som gjør at handlingen tar en ny, ofte uventet retning som tvinger karakterene til å gjøre noe. Vendepunkter kan være samtidig med spenningstopper, men de behøver ikke å være det.

Modell som viser en spenningskurve som gradvis stiger før den faller bratt mot slutten. Illustrasjon.
Modell som viser spenningskurven. I presentasjonen blir vi kjent med personene og historien, i utdypingen får vi vite mer om personene. I konfliktopptrappingen blir konflikten verre, mens den topper seg helt i klimakset. Løsningen betyr at konflikten er løst, og avrundingen er slutten på historien.

Flat spenningskurve

over viser hvordan spenningskurven har vært i tradisjonell litteratur og film. I moderne tekster er det ganske vanlig med en flat spenningskurve. Det betyr at det ikke er noe tydelig høydepunkt eller vendepunkt. Kanskje forfatteren heller vil beskrive en enn å lage en dramatisk historie?

I novellen "Arbeidsnever" av Jan Kristoffer Dale ønsker forfatteren å vise at hovedpersonen Trygve har en jobb og et privatliv som han ikke er så fornøyd med. Livet hans er. Dale bruker en flat spenningskurve i novellen for å få fram dette.

Nærbilde av møkkete arbeidsnever. Foto.
"Arbeidsnever" er ei novelle om det monotone arbeidet til hovedpersonen Trygve. Spenningskurven er flat, men det betyr ikke at historien ikke har en konflikt. Trygve har en indre konflikt: Han er misfornøyd med livet sitt, men klarer ikke å gjøre noe med det.

Gå videre i læringsstien for å tegne spenningskurven i eventyret "De tre bukkene Bruse".

Relatert innhold