Hopp til innhold
Fagartikkel

Hvordan starter fortellingen?

Lær om ulike måter å starte fortellinger på.

Ordforklaringer

Disse fagbegrepene blir brukt i fagartikkelen:

Roman
En roman er et eksempel på skjønnlitteratur, altså litteratur som er oppdiktet (ikke sann). Ofte blir romaner gitt ut som egne bøker.
Novelle
En novelle er også et eksempel på oppdiktet litteratur (skjønnlitteratur). Noveller pleier å være kortere enn romaner. Ofte inneholder ei bok flere noveller (novellesamling).
Eventyr
Et eventyr er en oppdiktet fortelling som vi finner i mange land i verden. De ble fortalt muntlig i mange år før de ble skrevet ned. De har ofte en fast oppbygning.
Tema
Et tema i skjønnlitteratur (romaner, skuespill, noveller og dikt) er det forfatteren vil fortelle med teksten sin. Eksempler på temaer kan være kampen mellom det onde og det gode eller kjærlighetssorg.
Konflikt
Konflikten i en roman, novelle eller et skuespill er det som er "problemet" i teksten. Det er konflikten som driver handlingen framover. Et eksempel på en konflikt kan være at en helt må kjempe mot onde krefter.

Dette er første steg i en læringssti om i romaner, noveller og skuespill.

Hvordan starter fortellingen?

Før du lærer om ulike måter å starte en roman eller en novelle på, kan det være lurt å tenke over hva som er oppgaven til begynnelsen på en historie. Selvfølgelig skal den få leseren interessert, men den skal også gi informasjon om hva som er og i historien.

Det er ulike måter å gjøre dette på:

In medias res

In medias res betyr "midt i hendelsene". In medias res-åpning betyr altså at leseren det som skjer.

Et eksempel på en start som er in medias res, finner vi i romanen Murtagh av Christopher Paolini. Dette er de første setningene i fortellingen:

"Drar du alene?
Murtagh så spørrende på Thorn. Den røde dragen satt ved siden av ham på steinen [...]" (Paolini, 2023, s. 19).

Målet med å starte slik kan være å få leseren interessert med en gang. For eksempel er det vanlig at in medias res-åpninger starter med en , slik som i eksempelet over. En og en mann som snakker sammen? Det er spennende. Og ikke minst: En drage som skal ut på en reise. Hva vil skje videre? Christopher Paoloni skriver spenningshistorier for ungdom, så målet hans er nok å få dem interessert i historien med en gang.

Skildring

En annen mulighet er en roligere start. For eksempel kan en historie starte med en . En skildring er en beskrivelse av en person (personskildring), naturen (naturskildring) eller et sted (miljøskildring). Slik kan leseren se for seg personen eller stedet teksten handler om.

I historien Den magiske fingeren starter forfatteren Roald Dahl med å skildre en familie og gården deres:

"På gården ved siden av bor Gregg og kona hans. De har to barn, begge gutter. De heter Philip og William. Noen ganger går jeg bort til gården deres og leker med dem." (Dahl, 1966/1990, s. 7).

Dette er en myk innledning som fører leseren forsiktig inn i historien.

Faste regler

Noen tekster har faste regler for hvordan de skal åpne. Et godt eksempel er eventyr. Norske eventyr pleier ofte å starte med ordene "Det var en gang". Når de starter på denne måten, vil den som lytter eller leser, kjenne igjen . De faste reglene hjelper også den som skal fortelle, å huske historien.

Gå videre i læringsstien for å gjøre oppgaver om ulike måter å starte fortellinger på.

Kilder

Dagerman, S. (1987). "Å drepe et barn". (G. Malmström overs). Hentet fra https://www.tryggtrafikk.no/opplaering/skole/undervisningsmateriell/videregaende-opplaering/undervisningsopplegg/norsk-vgo/a-drepe-et-barn-av-stig-dagerman/

Dahl, R. (1990). Den magiske fingeren (T. E. Dahl overs). Gyldendal (Opprinnelig utgitt 1966).

Paolini, C. (2023). Murtagh. Cappelen Damm.

Relatert innhold