Guide til førstegangsvelgeren: lokalvalg

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Håkon Mosvold Larsen

Når du skal bestemme deg for hva du vil stemme, er det ikke sikkert du klarer å finne det ene partiet som er perfekt for deg. Det er likevel ingen grunn til å sitte hjemme på valgdagen, for det er mange ulike veier fram til avgjørelsen.

Her får du en oversikt over noen vanlige tenkemåter rundt et politisk valg. Kanskje du finner en måte å tenke på som passer for deg, eller kanskje du vil kombinere flere. Selv om du tenker på én måte denne gangen, kan det hende du vil tenke helt annerledes neste gang det er valg.

Har du en mening om hvordan et samfunn bør styres? Hvor mye personlig frihet skal vi ha? Hvor stor rolle skal de lokale myndighetene ha? Bør de begrense økonomiske forskjeller, eller er slike forskjeller naturlig og sunt i et samfunn? Bør private kunne drive barnehager eller eldreomsorg i kommunen? Har du klare formeninger om disse tingene, kan det hende du finner både en ideologi og et parti som er perfekt for deg. Synes du slike spørsmål er spennende, men er usikker på hvilken oppfatning du har, kan du lese deg opp på ideologiene og gjøre deg opp en mening. Hvis du føler deg hjemme i en ideologi, vil det gjerne bare være ett eller noen få partier som er aktuelle for deg. Les mer i artikkelen "Ideologier".

Brenner du for en spesiell sak? Er du opptatt av miljø, veiutbygging, rasisme, innvandring, fattigdom, skolepolitikk eller bevaring av distriktene? Noen partier har såkalte hjertesaker de er spesielt opptatt av. Dette er kanskje mest typisk for de litt mindre partiene, men alle partiene har en mening om det aller meste. Hvis du er spesielt opptatt av én eller noen få saker, bør du sette deg inn i hva partiene mener om det som betyr mest for deg. Les mer om dette i artikkelen "Hva står de politiske partiene for?"

Ganske ofte dukker det opp saker i valgkampen som blir veldig avgjørende. Det kan for eksempel være saker som setter de partiene som har makten i kommunen eller fylket, i et dårlig lys. Da kan det skje store endringer i hvordan folk stemmer, og vi får et såkalt protestvalg. I slike valg er det mange som velger parti for å vise sin protest i en spesiell sak, og ikke fordi de nødvendigvis støtter partiets politikk generelt. Protestvalg trenger ikke å være knyttet til konkrete saker, men bunne i en generell misnøye med de som styrer, samfunnsutviklingen eller de etablerte partiene.

Ved lokalvalg dukker det også ofte opp egne valglister knyttet til for eksempel en bestemt sak eller en bestemt del av kommunen. Disse såkalte bygdelistene står ofte i opposisjon til alle de etablerte politiske partiene. Et eksempel på slike partier er Folkets Parti (tidligere Folkeaksjonen nei til mer bompenger) som startet i Stavanger før kommunevalget i 2015, og som senere har stilt lister i flere kommuner. Slike partier er ofte såkalte ensakspartier. Det vil si at de er dannet på grunn av én spesiell sak. Det kan derfor ofte være vanskelig å vite hva partiene kommer til å mene om andre saker.

Du tilhører kanskje, eller identifiserer deg med, en gruppe som du mener bør bli hørt? Elever, funksjonshemmede, selvstendig næringsdrivende, studenter, folk med innvandrerbakgrunn, religiøse, bønder og uføre er alle eksempler på grupper som kjemper for de politiske interessene og rettighetene sine. Identifiserer du deg med en slik gruppe, er det kanskje viktig for deg å finne et parti som representerer interessene dine på en god måte. Hvis du vil være en god medborger, bør du uansett ikke bare tenke på hva som er best for deg personlig, men også hva som er best for samfunnet som helhet. Les mer om de viktigste skillelinjene i norsk politikk i artikkelen "Politiske skillelinjer" .

Det kan ofte være lettere å avgjøre hvilke partier du absolutt ikke vil stemme på, enn det er å finne det rette partiet for deg. Mange bruker nok eliminasjonsmetoden når de skal stemme. Det vil si at de først plukker bort de partiene de ikke vil stemme på for så å sitte igjen med noen alternativer. Hvis du liker noen partier dårlig, har du i hvert fall meninger om politikk. Og det er viktig at du tar et valg og lar din stemme bli hørt, selv om du kanskje ikke finner det ene perfekte partiet for deg.

Stemmeseddelen du legger i stemmeurnen under et lokalvalg, er ei liste med navn fra valgdistriktet ditt. Hvert parti har sin liste. Personene øverst på lista har størst sjanse for å bli valgt inn i kommunestyret eller fylkestinget. Selv om du stemmer på et parti, er altså lokalvalget også et valg på personer. Kanskje du kjenner noen av kandidatene og vet at de er flinke og til å stole på. Når du stemmer ved et lokalvalg, kan du også gi tilleggsstemme til kandidater, stryke kandidater fra lista og til og med legge til kandidater fra andre lister.

Les mer om valgordningen ved lokalvalg i artikkelen "Kommunestyre- og fylkestingsvalg".

I valglokalene skal det være blanke stemmer. Hvis du velger å stemme blankt, får du ingen innvirkning på valgresultatet. De blanke stemmene blir talt opp og er med i statistikken over valgdeltakelse. Noen velger å stemme blankt for å vise at de ikke støtter noen av partiene, men likevel støtter demokratiet. Om det er bedre å stemme blankt enn å sitte hjemme, er omdiskutert. Skal du delta i demokratiet og ha en innvirkning på valget, må du uansett ta et valg og stemme på et parti.

Godt valg!