En bit av gangen

Guatemala er et av de ti mest sårbare landene i verden når det gjelder klimaendringer. Ekstreme værhendelser som langvarig tørke, kraftige nedbørsmengder, flom og temperatursvingninger skjer stadig oftere. Dette preger særlig urfolksungdom i høylandet, som opplever sult som en trussel i møte med de uforutsigbare klimaendringene. Ifølge FNs matvareorganisasjon (FAO) lever hele 83 prosent av urfolksgrupper i Guatemala i fattigdom.

Sult og fattigdom påvirker ungdommens framtidsutsikter. Guatemala er et av landene i verden der flest barn lider av underernæring. Nesten halvparten av alle barn under fem år lider av kronisk underernæring, ifølge FN. I noen lokalsamfunn er tallet så høyt som 80 prosent. Uten mat stopper alt. Barn og unge klarer ikke å fullføre grunnskolen, jobbe eller ha god helse. Mange havner i farlig sesongarbeid med dårlig lønn og elendige arbeidsforhold. Samtidig er urfolksrettigheter under sterkt press. Urfolksungdom opplever strukturell rasisme og undertrykkelse og får sjelden stemmen sin hørt i politiske beslutninger. Utviklingsfondet har mer enn 15 års erfaring med programvirksomhet i Guatemala. Programmet bygger på erfaringer fra OD 2007 og vil inngå i det eksisterende programmet deres i Guatemala, der de jobber med å styrke motstandstandskraft og rettigheter hos urfolk og lokalsamfunn på landsbygda.

Årets OD handler om matsikkerhet, klimarettferdighet og identitet.

Matsikkerhet handler om at alle mennesker skal ha tilgang til nok, trygg og næringsrik mat til enhver tid.

Dette er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et godt liv. Når vi snakker om matsikkerhet, er det viktig å forstå at det ikke bare handler om mengden mat, men også kvaliteten, og hvordan maten blir produsert og fordelt. For hva skjer når matsikkerheten trues? Dårlig matsikkerhet kan oppstå på grunn av naturkatastrofer, økonomiske kriser, konflikter og klimaendringer. I dag lever 29,5 prosent av jordas befolkning uten tilstrekkelig matsikkerhet, og over 700 millioner mennesker sulter. De fleste av disse er småskala bønder selv. Det mest effektive vi kan gjøre for å bekjempe sult og sikre at alle har tilgang til nok, sunn mat, er å styrke småskala bøndene i land som Guatemala.

Klimarettferdighet handler om å fordele konsekvensene av klimaendringer rettferdig.

Dette innebærer at de som er mest sårbare for klimaendringer – og som ofte har bidratt minst til problemet – ikke skal bære den største byrden. Klimarettferdighet tar også opp hvordan ressursene skal fordeles for å håndtere og tilpasse seg klimaendringer, samt hvem som får ta del i beslutningene som tas.

Klimarettferdighet er viktig fordi klimaendringer påvirker oss alle – om ikke på samme måte. Mens noen land og samfunn har ressurser til å beskytte seg mot konsekvensene av klimaendringer, står andre overfor eksistensielle trusler. For eksempel kan små øystater risikere å bli ubeboelige på grunn av stigende havnivåer, og åkrer og avlinger kan bli ødelagt på grunn av tørke eller flom. Ved å arbeide for klimarettferdighet sikrer vi at alle har en rettferdig mulighet til å overleve i møte med klimaendringer.

Mat er mer enn bare næring. For mange samfunn er mat historie, kultur og identitet.

I landbruksbaserte samfunn er denne identiteten ofte sterkt knyttet til jorda og jordbrukspraksiser. Mange urfolksbønder og småskala matprodusenter har en dyp kunnskap om og respekt for naturen og ressursene de forvalter. Denne tilknytningen til jorda kan gi en sterk følelse av stolthet og ansvar, og påvirke hvordan individer og samfunn ser på seg selv og plassen sin i verden. Derfor har matsikkerhet store konsekvenser for identitet.

I Guatemala ser urfolksungdom at økende ekstremvær og stadig vanskeligere dyrkingsforhold, truer både livsgrunnlaget og kulturen deres. Klimaendringene gjør det vanskeligere å holde liv i landbrukskunnskap som har gått i arv fra generasjon til generasjon. Å forstå hvordan mat, jordbruk og identitet henger sammen, hjelper oss til å se viktigheten av klimatilpasset landbruk til kultur og urfolksrettigheter.

1. Opplæring i klimatilpasset jordbruk

For å utruste ungdom med nødvendig kunnskap om bærekraftig matproduksjon og tilpasning til klimaendringene, skal prosjektet

• skolere ungdom om forvaltning av naturressurser, inkludert kunnskap om planter som tåler ekstremt klima som styrtregn, tørke, varme, frost og sterke vindkast

• bygge regnvannsamlere for å sikre vanning i tørketida

• gjennomføre opplæring i organisk produksjon med diversifisering av åkrer med frukttrær, matplanter og medisinplanter

2. Øke matproduksjon og inntekter

For å styrke ungdoms økonomiske muligheter og selvstendighet, skal vi tilby

• kurs i entreprenørskap

• mikrokreditt til lavere rente enn markedsrenta til ungdom og ungdomskooperativer

• opplæring i opprettelse av kollektive og individuelle foretak

3. Ungdom skal få stemmen sin hørt

For å styrke ungdoms innflytelse og lederegenskaper, fokuserer programmet vårt på

• økt deltakelse i grasrotorganisasjonenes styrende organer

• styrking av ungdoms lederegenskaper gjennom ledertrening

• lederskole for urfolksungdom, inkludert utvekslingsmøter, og politisk treningsskole for å fremme politiske rettigheter for ungdom

• opplæring i politisk påvirkning og rettigheter

Denne artikkelen er skrevet av Operasjon Dagsverk og kan også leses på nettsidene deres: En bit av gangen (od.no).