Hopp til innhold
Fagartikkel

Oversikt: Myndiggjøring og frigjøring

Enkeltmennesker og ulike grupperinger har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie. I dette emnet handler det først og fremst om samene og andre minoriteter, men kvinnehistorie blir også tatt opp her.

Definisjon

Myndiggjøring handler om en prosess der mennesker oppnår større kontroll over beslutninger og handlinger som påvirker livene deres. I denne sammenhengen snakker vi om ulike grupper i norsk og samisk historie, men det er like aktuelt i verdenshistorien. Ofte gjelder det ulike minoritetsgrupper i samfunnet, som samenes kamp for råderett over egne områder, men det kan også handle om store grupper som ikke har hatt nok rettigheter, som arbeidere etter industrialiseringen, eller kvinners kamp for stemmerett for å kunne delta i samfunnet på lik linje med menn.

Kamp for myndiggjøring og frigjøring

Ofte handler det om ulike minoriteter når vi snakker om det å kjempe for myndiggjøring og frigjøring.

I Norge er det i stor grad snakk om urfolk, altså samer, og de fem nasjonale minoritetene jøder, kvener, rom, romanifolk og skogfinner. De har fått sin status fordi de har hatt lang tilknytning til Norge. Samtidig har disse ulike gruppene hatt ulike utfordringer og blitt kontrollert i ulik grad av norske myndigheter og storsamfunnet.

I løpet av historien har de nasjonale minoritetene i ulik grad vært ofre for fornorskning, overgrep og andre store inngrep i levemåter og kultur. De siste åra er det lagt mer vekt på å fortelle historien deres, og at folk skal få større forståelse for kulturen til de ulike gruppene.

Samene har hatt sin kamp for myndiggjøring etter fornorskningsprosessene norske myndigheter gjennomførte fra midten av 1800-tallet og i lang tid framover. Det har handlet om råderett over egne områder, religionsfrihet og rettigheter knyttet til dem som urbefolkning.

Alt dette kan du lese mer om under emnet denne artikkelen er en introduksjon til.

Interesseorganisasjoner

Mange av minoritetsgruppene, men også kvinner og arbeidere som ikke hadde like rettigheter som de som eide produksjonsmidlene og rike menn, opprettet interesseorganisasjoner som skulle hjelpe til med å snakke deres sak. Både for å få oppmerksomhet om saken og for å få hjelp med å påvirke myndighetene til å endre politikk.

Eksempler på slike interesseorganisasjoner er alt fra fagforbund, der arbeidere organiserte seg, til kvinnesaksorganisasjoner som Norsk kvinnesaksforening. For de nasjonale minoritetene ser vi eksempler i Norske Kveners Forbund og i Landsorganisasjonen for Romanifolket.

I samenes tilfelle har det vært flere ulike organisasjoner og partier, blant annet Norske Samers Riksforbund og Samenes Landsforbund. I 1989 ble Sametinget opprettet. Sametinget, som er et folkevalgt organ, skal snakke samenes sak, styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge. De skal også arbeide for å legge forholda til rette for at samene skal kunne sikre og utvikle egne språk, egen kultur og sitt eget samfunnsliv.

Hvordan har kampen påvirket og utviklet demokratiet?

At flere personer og grupper blir inkludert i storsamfunnet, får stemmerett, får råderett over egne områder og eget liv, er viktig for den demokratiske prosessen i landet vårt. Det handler om å føle seg velkommen, inkludert og ha mulighet til å delta i demokratiet. Jo flere som engasjerer seg, jo større påvirkning får folk over sine egne liv og sine egne rettigheter.

Tenk over

Det er sagt at kvaliteten på et demokrati best kan måles ut fra hvordan demokratiet behandler minoritetene sine.

Basert på denne setningen, hvordan mener du statusen er for demokratiet i Norge?