-
De siste åra i forkant av børskrakket hadde det foregått vill aksjespekulasjon på de amerikanske børsene. Det var ikke uvanlig at to tredjedeler av aksjekjøpene var finansiert med lån. Etter "de glade 20-åra" og enorm økonomisk vekst for mange amerikanere flatet børsene ut høsten 1929. Til tross for selskapenes forsøk på holde veksten oppe gjennom ulike ordninger for kreditt og avbetaling var det amerikanske markedet mettet. Tilliten til markedet ble svekket, og folk begynte å selge aksjene sine i raskt tempo.
"Den svarte tirsdagen"
Tirsdag 29. oktober 1929, på engelsk kalt "Black Tuesday", oppstod det panikk på Wall Street-børsen i New York, og over 16 millioner aksjer ble solgt. I løpet av fem dager mistet det amerikanske aksjemarkedet 47 prosent av sin verdi.
Nedadgående økonomisk spiral
Da panikken brøt ut, startet en økonomisk nedtur som rammet alle sider ved det amerikanske samfunnet.
Kreditorene ville at kundene skulle innfri lånene sine.
Aksjekursene stupte, verdiene ble ofte halvert på et par måneder. Aksjeeierne greide derfor ikke å innfri lånene sine til bankene.
Banker gikk konkurs. Siden bankene var nødvendige for ulike selskapers drift og investeringer, gikk mange bedrifter konkurs, og folk mistet jobben.
Redusert kjøpekraft og lavere forbruk rammet alle sider av samfunnet. Folk mistet sparepengene sine og bøndenes inntekter sank drastisk.
Utenlandske lån ble tilbakekalt til USA.
USA trakk andre land med seg i en verdensomspennende depresjon, og spesielt Tyskland ble hardt rammet. Tilbakegangen i verdenshandelen rammet i tillegg særlig råvareproduserende land.
Resultat ble at bruttonasjonalproduktet gikk ned, og arbeidsledigheten steg enormt. Dalende etterspørsel etter biler, elektriske forbruksvarer og boliger bidro til å forsterke krisen. Trygder eller offentlige støtteordninger fantes ikke i USA, som sverget til en økonomisk liberalistisk politikk uten vesentlig statlig innblanding.
Fortsatt kapitalisme som løsning på den økonomiske krisen?
USA ble gjennom 20-åra styrt av republikanske presidenter. President Herbert Hoover (1874–1964) var USAs president under krakket på Wall Street-børsen. Blant republikanerne var en vanlig økonomisk tankegang at markedet regulerte seg selv. I mellomtida fikk man beskjed om å "stramme inn livreima". Men når folk sluttet å bruke penger, ble krisen forverret. Verdenshandelen ble ytterligere redusert da alle land prøvde å beskytte sin egen økonomi ved proteksjonistiske tiltak. Resultatet ble store tollmurer mellom landene og nedgang i verdenshandelen.
Arbeidsløsheten i USA steg til nye høyder i begynnelsen av 1930-åra. I 1929 var 1,5 millioner arbeidsledige, i 1930 var ledigheten steget til 3,5 millioner, og i mars 1933 var den oppe i hele 14,5 millioner. De europeiske demokratiene hadde store problemer med å mestre krisen. I 1932 nådde arbeidsløsheten Tyskland med hele 30 prosent.
Ved siden av de økonomiske problemene verden sto overfor på 1930-tallet, fikk børskrakket stor betydning ved at mange europeiske land valgte bort demokratiet som styreform og lot "sterke menn" ordne opp i kaoset.
Kilde
Billington, L. & Reisegg, Ø. (2021, 9. mars). Wall Street-krakket i 1929. I Store norske leksikon. https://snl.no/Wall_Street-krakket_i_1929