Bergkunst
Vi kan bli bedre kjent med verdensarven vår gjennom et besøk til Alta og Nord-Europas største samling av bergkunst. Helleristningene og hellemaleriene vi finner her, ble laget av jeger- og fangstfolk for mellom 7000 og 2000 år siden. I filmen under får du studere motivene og se landskapet kunsten er en del av (1 min 32 s).
Helleristninger er et fellesnavn på bilder som er skåret eller hugget inn i berg. Slik bergkunst kan vi finne mange steder i landet vårt. De eldste stammer fra steinalderen (cirka 5000 år f.Kr.).
Motiver
Figurene i helleristningene var stiliserte og enkle, men likevel uttrykksfulle og lett gjenkjennelige. Flere er forenklede tegninger av dyr, fisker, mennesker og båter.
Veideristninger
Veide betyr å drive jakt og fangst på noe. Motivene fra steinalderen kan fortelle oss om det nære forholdet menneskene hadde til naturen. Helleristningene som er knyttet til jegerkulturen i steinalderen, kalles for veideristninger. Vi finner også figurer som kan si oss noe om ritualer og forhold mellom mennesker (Hagen, 2024).
Jordbruksristninger
I bronsealderen (som begynner omtrent 1800 år f.Kr.) ble menneskene bofaste og startet med gårdsdrift. Bildene som ble skapt i denne tida, har også husdyr som motiv. Det vanligste motivet er likevel skipet, gjerne utstyrt med streker som forestilte mannskapet på båten. Skipet sto også sentralt i myter og ritualer (Melmheim, 2015).
I tillegg var sirkler og spiraler – såkalte soltegn – vanlige symboler. Disse kan representere sola og dens bevegelser. Arkeologiske funn fra bronsealderen viser at sola ble sett på som en guddommelig kraft, en kilde til liv og fruktbarhet. Vi kaller helleristningene som har bakgrunn i bondens kultur og religionsform fra bronsealderen, for jordbruksristninger (Hagen, 2024).
Samiske trommer
Samiske trommer, ofte kalt runebommer, var et verktøy for å kommunisere med åndeverdenen og for å søke veiledning og innsikt. I moderne tid brukes trommene også som musikkinstrumenter (Kraft et al., 2023). Trommeskinnet ble dekorert med kjente symboler fra samisk kultur. Flere figurer og tegn kan minne oss om bildespråket i helleristningene.
I den samiske religionen eksisterte flere parallelle verdener. I tillegg til den "vanlige" verdenen fantes det blant annet et rike for de døde, et paradis, et dyrerike, et himmelrike og en underverden. Tegningene på samiske trommer symboliserte gjerne det samiske verdensbildet (Løøv, 2022).
Tenk over og diskuter
Sammenlign formuttrykket på den nordsamiske og den sørsamiske tromma.
Hvilke likheter og forskjeller finner dere i nord- og sørsamiske formuttrykk?
Finner dere spor av bergkunstens bildespråk?
Piktogram
Et bildetegn som symboliserer et ord eller et begrep kaller vi i dag et piktogram. Det er vanligvis en enkel, stilisert figur som kan forstås av alle, uavhengig av språk eller kultur.
Piktogrammene til OL på Lillehammer i 1994
Til de olympiske vinterlekene på Lillehammer i februar 1994 laget designeren Sarah Rosenbaum piktogrammer for de ulike sportsgreinene. Hun lot seg inspirere av de flere tusen år gamle helleristningene og videreutviklet uttrykket (Håberg, 1994).
Piktogrammene hun designet var enkle, men likevel tydelige og informative. Under ser dere piktogrammene hun utviklet til alpint og ishockey.
Tenk over og diskuter
Se oversikt over piktogrammene som ble brukt under vinter-OL på Lillehammer i 1994, på DigitaltMuseum.
Hvordan synes dere piktogrammene fungerer?
Hvordan formidler uttrykket noe om norsk kulturarv?
Relatert innhold
Stilisering er når vi framstiller noe mye mer forenklet enn det er i virkeligheten. Stiliseringen må ha nok likhet til at vi kan kjenne igjen hva det er.