Denne ressursen er bygd opp slik:
Først får du en beskrivelse av hva som må til for å svare godt på kortsvarsoppgava om grammatikk.
Deretter kan du se et eksempel på ei oppgave som handler om grammatikk.
Så skal du prøve å løse oppgava og skrive et svar sammen med andre.
Les deretter et modellsvar og diskuter hvorfor det er et godt svar på oppgava.
Til sist skal du skrive ned hva du har lært og kan ta med deg til dine egne tekster.
Del 1: Hvordan svare godt på oppgaven om grammatikk?
Hvis du skal vise god kompetanse i ei oppgave som handler om grammatikk, må du
først forstå nøyaktig hva oppgava ber deg om
finne svar på oppgava i vedlegget
bruke relevante fagbegreper
skrive et kort og presist svar med god struktur og formelt riktig språk
Del 2: Hvordan ser oppgava ut?
Det er ganske typisk at du blir bedt om å sammenlikne setninger på enten norrønt, svensk eller dansk, for så å sammenlikne disse med moderne norsk.
Du blir bedt om å "gjøre greie/rede for" forskjeller og likheter og "sammenlikne" språka.
Ordlyden i oppgava vil være tydelig på at du skal bruke både fagbegreper og eksempler fra teksten i svaret ditt.
Du skal skrive ca. 200–250 ord.
Eksempel på ei oppgave
Nedenfor ser du et utdrag på tre språk fra barneboka Pippi flytter inn i Villa Villekulla.
Gjør greie for særtrekk ved norsk sammenlikna med svensk og dansk. Kommenter både på ord- og setningsnivå, og vis eksempler. Bruk relevant fagspråk.
Norsk bokmål
Ved siden av Villa Villekulla lå en annen hage og et annet hus. I det huset bodde en pappa og en mamma med sine to små søte barn, en gutt og ei jente.
Svensk
Bredvid Villa Villekulla låg en annan trädgård och ett annat hus. I det huset bodde en pappa och en mamma med sina två små rara barn, en pojke och en flicka.
Dansk
Ved siden av Villa Villekulla lå en anden have og et andet hus. I det hus boede en far og en mor med deres to små søde børn, en dreng og en pige.
Svaret ditt blir vurdert på disse områdene:
Tekstforståelse
Om det i svaret blir gjort greie for språklige likheter og forskjeller, med et presist fagspråk og relevante eksempler.
Språkføring
Om svaret er gjennomgående godt formulert, med formålstjenlig og variert ordforråd og setningsstruktur.
Formelle ferdigheter
Om svaret har gjennomgående korrekt rettskriving og tegnsetting.
Del 3: Prøv å løse oppgaven
Hvordan ville du gått fram om du skulle ha løst denne oppgava?
Individuelt arbeid
Sammenlikn setningene på de tre ulike språka og marker viktige forskjeller som du ville ha skrevet om hvis du hadde fått denne oppgava til eksamen.
Det er viktig å bruke fagbegreper for å vise norskfaglig kompetanse når du svarer på denne typen oppgaver. Hvilke begreper ville du ha brukt? Skriv dem ned.
Tenk over hva du ville hatt med i disse delene av oppgava:
innledninga
hoveddelen
avslutninga
Arbeid i par
Gå sammen med en medelev og sammenlikn svara deres.
Arbeid i plenum
Gå gjennom svara deres.
Skriv alle fagbegreper dere mener er relevante, på tavla. Finn eksempler på disse i vedlegget.
Prøv å skrive et svar på oppgava i plenum. Dere kommer med forslag til setninger, avsnittsinndeling og fagbegreper mens læreren eller en av elevene noterer og viser dokumentet på prosjektor.
Del 4: Les et godt svar på oppgava
Norsk, svensk og dansk – like, men likevel forskjellige
Utdraga fra Pippi flytter inn i Villa Villekulla viser først og fremst at de tre språka er så like at skandinaver kan lese og forstå hverandres skriftspråk. Men setningene viser også forskjeller i både ordforråd, bøyningssystem og grammatisk kjønn.
De tre skriftspråka har mye av ordforrådet felles fordi de alle har utvikla seg fra ett felles grunnspråk, urnordisk. I utdraga er de fleste orda like eller nesten like. Men vi ser også at svensk har ord som skiller seg vesentlig fra de norske og danske, som "bredvid" og "trädgård".
Et særtrekk ved norsk skriftspråk er at vi har tre grammatiske kjønn, mens dansk og svensk skriftspråk bare har to. Vi kan skrive både "ei jente" og "en jente" på bokmål, mens svenskene må skrive "en flicka" og danskene "en pige".
Et grammatisk særtrekk som norsk og svensk har felles, er dobbelt bestemmelse av substantivet: "i det huset". Substantivet har bestemmerordet "det" foran seg og står i tillegg i bestemt form. På dansk får substantivet ubestemt form etter bestemmerordet: "i det hus_". Dette kalles enkelt bestemmelse.
Mye av årsaken til likhetene og forskjellene finner vi i språkhistorien: Vi hadde samme språk helt fram til vikingtida. Etter dette har de skandinaviske språka utvikla seg i ulike retninger, men bare litt ulikt.
Individuelt arbeid
Les svaret ovenfor. Skriv deretter ned minst tre punkter som gjør dette til et godt svar.
Marker alle fagbegrepene i svaret, og sammenlikn dette med teksten dere skrev i plenum i del 3. Skrev dere om det samme?
Dette svaret viser kunnskap om både grammatikalske forskjeller og språkhistorie. Hvordan da?
Arbeid i par
Sammenlikn svara deres i forrige oppgave.
Gå gjennom oppgavene (diskuter) og les gjennom tipsa i presentasjonen nedenfor.
Del 4: Hva har du lært?
Skriv fritt i fem minutter: Hva er det aller viktigste du har lært nå, og som du vil ta med deg til eksamen?