Øv deg på å skrive kortsvar der du "gjør greie for"

Før du setter i gang med å øve, foreslår vi at du går gjennom ressursen nedenfor. Da får du vite hva som kjennetegner et godt svar på oppgava.

Les oppgaveteksten og vurderingsteksten i ramma nedenfor. Diskuter deretter i par eller grupper:

1. Forstår dere hva oppgava ber dere om å gjøre? Skriv ned eventuelle spørsmål dere måtte ha.

2. Les vurderingsteksten og diskuter om dere forstår hva som må til for å lykkes med denne oppgava. Skriv ned eventuelle spørsmål.

3. Ta opp spørsmålene dere sitter igjen med, i plenum.

Individuelt arbeid:

1. Les gjennom vedlegget (nedenfor). Prøv deretter å gjenfortelle det du mener er det viktigste poenget, essensen eller budskapet i reisebrevet, på to–tre setninger.

2. Trekk også fram én eller to andre sider ved teksten som du mener det er viktig å få med når du skal "gjøre greie for tekstens innhold".

Arbeid i par:

Sammenlikn svara dere har på oppgave a og b. Det er viktig at dere prøver å bli enige om hva som er det viktigste å få med dere når dere skal gjengi tekstens innhold, altså hva som er essensen i reisebrevet.

Arbeid i plenum:

1. Diskuter innholdet i vedlegget og bli enige om hva som er hovedpoenget i reisebrevet.

2. Bli også enige om to–tre andre viktige sider ved vedlegget som dere syns det er viktig å skrive om.

Reisebrev av Camilla Collett

Paris, 20. juni 1878 

Når man etter en reise, som varer i to sammenhengende døgn, gjennom alle tenkelige transportmidler, kommet frem med hele lemmer, uten å ha mistet hodet – koffert – nøkkelknippe – reisebillett eller tegnebok – det siste er det verste (vel man kan si at uten hodet trenger man ingen lommebok, man kan være ganske rolig, men jeg spør, hva hjelper det å beholde hodet, særlig hvis det ikke er meget kløktig, når man plutselig står alene uten lommebok på toget i en tid som denne?) – har man som sagt alt dette i behold, så må man jo etter skikk og bruk kalle det en lykkelig reise, og forså vidt kan jeg også til venner melde det samme. Hva man ellers må å utstå, regner man ikke med. Og da blir det et spørsmål: kan det utbyttet man håper på, kan målet, når det endelig er nådd, oppveie dem alle – oppveie de nye nedslående bidrag til den betenkelige viten vi kaller verdenskunnskap, som ved hvert skritt påtvinges oss -  kort og godt, kan Paris, når det endelig er nådd, trøste oss over en reise på Korsør–Kiel – Hamburgerruten, mens man, uopphørlig slengt fra et transportmiddel inn i et annet, på andre døgn ikke er ute av klærne, og hvor den ene natt tilbringes om bord i et skip, den andre i en kupé? Jeg har de ganger, som jeg før har besøkt Paris, kunnet besvare dette med et freidig og varmt ja. Paris lar oss glemme alt besvær, men denne gang har jeg ennå ikke kunnet gjøre det. Utbyttet blir til sist disse erfaringer og betraktninger man kan knytte til dem, og som mine kjære venninner jo også har lovt å ta til takke med i mangel av noe bedre. 

Av disse netter foretrekker jeg ubetinget den i kupéen, hvor man, når man er litt rutinert, kan oppnå det hell å være alene. Jeg kjenner nesten ingen verre straff enn å bli stuet inn i et fellesrom, som man på skip må dele med det blidere, tålmodige kjønn, mens de enkelte lugarer forbeholdes de rike. Dette system er mer eller mindre strengt gjennomført på de nordiske dampskipene på sine ofte flere døgns reiser gjennom våre fryktelige sjøer. På et av disse – et Lübeck– Malmö-dampskip var det nok – var damelugaren plassert like inn i maskinrommet med all sin helveteslarm og kvalm. […] 

Hotell- og dampbåtsjomfruer hører til en klasse samfunnsmedlemmer, der man alltid vil møte benektelse av noen kvinnes rett til en selskapelig-medborgerskapelig likestilling med mannen. Denne oppfatning bygger ikke på noen dypere gransking, verken på refleksjon eller prinsipp, den er kun innpodet dem som en styrkes og størrelsens naturlov, omtrent som den kjensgjerning, at kalkunhanen er en ganske annerledes majestetisk og respektinngytende skapning enn de forskremte høner, derfor respekteres den – og ikke hønene. 

Utdrag fra essaysamling: Collett, C. (1879). Mod Strømmen. Schous Forlag.

Språklig modernisert.

Skriv innledninga til kortsvaret.

Tips:

• Du står fritt til å utforme denne som du vil, men husk at uansett hva du gjør, bør du starte "mykt". Det vil si at du bør presentere teksten og forfatteren for leseren din før du setter i gang med resten.

• Hvis du syns det er vanskelig å skrive ei innledning, kan du la deg inspirere av modellteksten og tipsa nedenfor:

Når du skal skrive hoveddelen, bør du tenke slik:

1. Det første avsnittet bør gjøre greie for det du mener er det viktigste, altså essensen i reisebrevet.

2. Grunngi svaret ditt ved å vise til et teksteksempel.

3. Skriv gjerne ytterligere ett eller to avsnitt, der du gjør greie for det du syns er andre viktige sider ved vedlegget, men som ikke går inn under hovedpoenget du skrev om i forrige avsnitt.

4. Husk å skrive temasetninger som gjør det klart for leseren hva avsnittene skal handle om.

5. Bruk setningskoblere mellom både avsnitt og setninger for å skape god flyt i språket ditt.

Bruk tipsa og modelltekstene i presentasjonen under som hjelp

Nedenfor ser du et eksempel på en god hoveddel. I dette eksempelet gjør skriveren greie for innholdet i et brev fra forfatteren Alexander Kielland til kollegaen Edvard Brandes.

Bruk ei setning eller to på ei avslutning. Her kan du oppsummere det du har skrevet, men med nye ord. Du kan også reflektere over det du har lest, og vise kunnskap om tekst i kontekst.

I modellteksten er det gjort på denne måten:

Bytt svar med en annen elev i klassen. Gi hverandre tilbakemelding etter disse kriteriene:

1. Er svaret tydelig delt inn i ei innledning, en hoveddel og ei avslutning?

2. Klarer svaret å få fram det som er essensen i vedlegget?

3. Blir det brukt sitater fra vedlegget som begrunnelse? Og er disse bakt inn godt i språkføringa?

4. Har svaret gode temasetninger som gjør det klart hva avsnittet skal handle om?

5. Handler hvert avsnitt om ett moment?

6. Er det brukt setningskoblere som skaper flyt i teksten?

Var det noen som leste et svar som imponerte dem? Be læreren lese høyt og kommentere!