Flere viktige debatter i dagens samfunn er knytta til likeverd og menneskerettigheter. Ikke minst har framstillinga av urbefolkninger fått mer oppmerksomhet de siste åra. Økt bevissthet gjør oss oppmerksomme på hvordan språk- og symbolbruk kan speile holdninger.
Når Joikakaker som merkenavn nå har forsvunnet ut av butikkhyllene og blitt erstattet med navnet VILTi, er det fordi diskursen om samer og andre urfolk har endra seg. I denne oppgava skal du gå inn i tekster om temaet og analysere forholdet mellom tekst og kontekst i en diskursanalyse.
Jobb i grupper
Det kan det være lurt å jobbe sammen i grupper i denne oppgava, slik at dere får lest flere tekster og diskutert disse sammen.
Del 1: Hva vet du om samer?
Hva vet du om samer fra før? Skriv ned alt du kommer på. Her er noen stikkord som kan hjelpe deg:
urbefolkning
fornorskningspolitikk
samisk språk og kultur
kulturell appropriasjon
Del 2: Finn aktuelle tekster
For å forstå hvorfor Joikakaker har forsvunnet fra butikkhyllene, må vi ha kunnskap om punkta i del 1. Først da kan vi forstå hvilke holdninger og verdier som preger debatten. Du kan både gjøre egne nettsøk og bruke forslaga våre her:
Fordel tekstene mellom dere i gruppa, les og noter ned stikkord: Hvilken status har samer hatt i Norge før? Hvilken status har de i dag?
Diskursen om Joikakaker
Les tekster som knytter seg til saken. Husk at også navnet og designet på selve Joikakake-boksen er en del av denne diskursen. Du kan både velge tekstene under og finne andre tekster:
NRK: Snur etter massiv Joika-kritikk – endrer navn og design
Debattinnlegg, Dagbladet: Jeg kommer aldri til å roe meg ned
Utdrag fra kommentarfeltet i Resett under sak om at Joikabollene skal skifte navn:
Teksten i skjermdumpen fra Resett
Person 1: Dette blir bare dummere og dummere
Person 2: Ingenting, men dem sier jo i klare ordelag at dette egentlig handler om den globale revolusjonen for å "utslette hvithet".
Person 3: Sametinget og de overbetalte i Samerådet (som skal ha like stor inntekst som de som styrer hele Norge), har en ekstra grunn, som de "vanlige kommunistene" ikke har. Som du ser, kaller de seg urfolk. Selv om nordmennene allerede bodde her da samene trengte seg inn på Nord-Kalotten.
Et utmagret reinsdyr på nedbeitede overfylte gjeteområder hadde vært noe å ha på pakken.
Del 3: Les og analyser tekstene
Det er viktig å huske at diskursanalysen har som formål å gjøre greie for de ideologiene, normene og kulturelle føringene som ligger til grunn for tekster. Du skal altså ikke utføre en full retorisk analyse av tekstene du skal studere.
Steg 1. Analyser
Fyll ut et skjema for hver av tekstene dere tar for dere i diskursanalysen. Dere kan jobbe sammen eller hver for dere på dette steget:
Steg 2. Sammenfatt og diskuter
Del og les gjennom notatene fra gjennomgangen av tekstene i del 1 i gruppa. Diskuter så følgende spørsmål:
Hva preger diskursen om samiske forhold i Norge i dag?
Hvilke verdier og holdninger kommer fram i tekstene dere har sett på?
Hva er mønsteret i diskursen? Hvem legger føringer for hvilke holdninger det er til samer i dag? Hvordan påvirker det hva vi kan si og hvordan vi snakker om samer i dag?
Hva er årsaken til at diskursen om samiske forhold er forskjellig fra den som fantes for for eksempel hundre år siden?
Fant dere tekster som brøt mønsteret og kom i konflikt med rådende verdier og normer? Hvis ja – på hvilken måte? Hvis nei – hvorfor tror dere at tekster som bryter med rådende diskurs ikke er så lette å finne?
Steg 3. Vurder
Diskuter i grupper eller i samla klasse:
Hvorfor kan det være viktig å studere diskursen knytta til et tema?
Hva lærte dere av å utføre denne diskursanalysen?