Komposisjon (layout)
Plasseringen på siden kan vise leseren hva som hører sammen og hjelpe ham til å orientere seg i den sammensatte teksten. Måten en avisside er satt sammen på, sier for eksempel noe om hvilke bilder og overskrifter som hører sammen, samtidig som den gir signaler om hvilke saker som er viktige. Kontrastbruk skaper variasjon på siden og vekker leserens interesse.
Rytme
Ikke alle tekster kan presenteres slik at vi får oversikt over helheten med en gang. Bøker må vi for eksempel bla oss gjennom. Også i foredrag, filmer eller sanger får vi presentert innholdet litt etter litt. For at vi skal oppleve slike tekster som sammenhengende, må det være elementer som blir gjentatt og som skaper en slags rød tråd gjennom teksten. Melodien og refrenget i sanger er eksempler på denne typen elementer.
Et eksempel: læreboka
En regelmessig veksling mellom ulike faste elementer gir forutsigbarhet og skaper en rytme i teksten. I lærebøker for eksempel oppstår rytmen gjennom en jevn veksling mellom skrift, bilder og grafiske elementer på de ulike sidene. Også enhetlige farger på de grafiske elementene skaper sammenheng.
Samtidig er det viktig å unngå at alle sidene blir helt like, for da vil leseren oppfatte dem som ensformig og kjedelig. Brudd i rytmen gir variasjon og får leseren til å stoppe opp og skjerpe oppmerksomheten.
Informasjonskobling
Vi oppfatter bilder, skrift, tale og andre elementer som én sammenhengende tekst rett og slett fordi de er plassert på samme flate (brosjyre, avisside), fordi de blir presentert samtidig (musikk og lyder til en film), eller fordi de følger etter hverandre (sidene i en bok, lysbildene i en PowerPoint-sekvens).
Siden vi opplever den sammensatte teksten som en enhet, tolker vi heller ikke hver del for seg, men ser den i sammenheng med resten av teksten. Samspillet mellom innholdet i de forskjellige uttrykksformene i en sammensatt tekst kaller vi informasjonskobling eller betydningssamspill.
Utdypning
Noen ganger er informasjonen vi får gjennom de ulike uttrykksmåtene ganske sammenfallende. En bildetekst for eksempel kan til en viss grad gjenfortelle det et bilde uttrykker. Men ulike uttrykksmåter kan likevel aldri formidle nøyaktig det samme, og hver uttrykksmåte har sine sterke sider og begrensninger. Ofte er det slik at en uttrykksmåte utdyper det som blir formidlet gjennom en annen.
Også i lærebøker tar forfatterne i bruk slike samspill for at leseren skal få en utdypet forståelse av emnet. Tabeller og statistikker gir eksakt detaljinformasjon og utfyller en mer generell tekst, tegninger og illustrasjoner anskueliggjør det som blir sagt med ord.
Utvidelse
Men en uttrykksmåte kan også utvide den informasjonen som formidles gjennom en annen. I eksemplet med Øygarden ser vi for eksempel at informasjonen om at skuespilleren trengte psykologhjelp, utvider den informasjonen fotografiet gir. Ellers blir både bilder og musikk ofte brukt i utvidende samspill fordi dette er uttrykksmåter som lett gir oss assosiasjoner.
Harmonisk samspill eller kollisjon?
Vi ser gjerne på en sammensatt tekst som vellykket når tekstskaperen får de enkelte uttrykks- måtene til å virke sammen slik at de utfyller hverandre og støtter opp om samme budskap. Men det er fullt mulig å kombinere uttrykksmåter som kolliderer med hverandre, slik som i "bryderiet" nedenfor (sjangernavnet er foreslått av tekstskaperne selv).
Motsetningen mellom skriftlig tekst og design i korsstingsbroderiet skaper en komisk virkning – kanskje noen gamle damer med behov for å være litt rampete har vært på ferde? Og så er det litt vanskeligere å bli irritert over det stygge ordet når det er så pent innpakket. Men om vi skulle få en pute med et slikt brodert motiv i gave, ville vi nok muligens lure på hva senderen egentlig vil fortelle oss.