Hopp til innhold
Fagartikkel

Melk i et evolusjonsperspektiv

For mange av oss er melk en naturlig del av alle brødmåltider. Melk som drikke er først og fremst naturlig for folk i Europa og i USA. I andre deler av verden er det hovedsakelig ost og syrnede meieriprodukter som brukes. Hvordan kom melk til å spille en så sentral rolle i vårt kosthold?

Da husdyrholdet ble innført for 10 000 år siden, skjedde det en mutasjon hos europeere som gjorde dem i stand til å tåle melkesukker. Det at befolkningen kunne drikke melk og spise ost gjorde at de overlevde karrige kår.

I de senere år har inntaket av meieriprodukter sunket, og mange får for lite kalsium i kosten. Meieriprodukter er fremdeles en viktig matvare for å sikre kalsiuminntaket vårt.

Et historisk tilbakeblikk

Tradisjonen med å holde husdyr startet for ca. 10 000 år siden. Det begynte med sauehold, deretter fulgte geiter og kuer. Melk fra alle pattedyr inneholder naturlig en viss mengde laktose (melkesukker). På verdensbasis tåler de fleste voksne individer laktose relativt dårlig. En mutasjon har gjort oss nordeuropeere og de fleste nordamerikanere i stand til å tåle laktose også i voksen alder. Sett i et evolusjonsmessig perspektiv kan mye tyde på at denne mutasjonen har gitt disse individene en fordel i forhold til overlevelse. I vårt karrige klima etter siste istid var det dårlig med mattilgangen, begrenset hvilke planter som kunne dyrkes og hvilke husdyr som kunne klare seg. Mennesker som tålte meieriprodukter fikk en større variasjon i kostholdet sitt, og særlig var dette viktig i forhold til å sikre proteininntaket.

Laktoseinnhold i melk

Kumelk inneholder rundt 4,7 % laktose. Morsmelk inneholder mer laktose enn kumelk. Det er en fellesnevner for alle pattedyr at laktose tåles godt av over 99 % av alle individer i dieperioden, fordi morsmelk er eneste næringskilde de første månedene av livet. Evnen til å tåle melkesukker er derfor helt nødvendig for overlevelsen i denne kritiske perioden av livet. Etter småbarnsstadiet er det «normale» at aktiviteten til enzymet laktase, som er nødvendig for nedbrytingen av laktose, reduseres mer og mer, slik at de fleste voksne har liten evne til å tåle laktose.

En revolusjonerende mutasjon

En mutasjon for ca. 10 000 år siden gjorde altså mange europeere i stand til å fortsatt klare å bryte ned laktose gjennom hele livet. Denne mutasjonen sammenfalt med innføringen av husdyrholdet, og man kan anta at de som tålte laktose og dermed kunne benytte meieriprodukter fra ku og geit hadde en fordel, og i større grad overlevde enn personer uten denne evnen til å bryte ned melkesukker. Det er dette som kalles for naturlig seleksjon, der det er de som er best tilpasset miljøet sitt som overlever, og på den måten viderefører genene i størst utstrekning. Det er beregnet at evnen til å tåle laktose i vår del av verden økte fra ca. 5 % av befolkningen til ca. 70 % i løpet av en periode på rundt 5 000 år. I våre dager regner vi med at hele 95–98 % av den etnisk norske befolkningen tåler laktose. Blant innvandrere er det langt færre som tåler laktose, i befolkningsgrupper fra Asia, Sør-Amerika og Afrika er forekomsten av laktoseintoleranse fra 30 til 90 %.

Dersom man ikke tåler laktose, vil man få symptomer som oppblåsthet og diaré. Hos barn kan magesmerter og kvalme også være en del av symptombildet. Det er ikke farlig å innta laktose selv om man ikke tåler det. Man opplever et ubehag, men dette er ikke farlig eller skadelig for kroppen.

Hva gjør man når man har laktoseintoleranse?

De fleste med laktoseintoleranse erfarer at de tåler syrnede meieriprodukter bedre enn søt melk. Syrningen fører til at en god del av laktosen brytes ned slik at laktoseinnholdet blir mindre.

  • Fast gulost er i praksis fri for laktose, fordi laktosen er brutt fullstendig ned under modningen.
  • Ferske oster, brunost og prim har derimot et ganske høyt innhold av laktose og tåles derfor dårligere.

Bruk av meieriprodukter i andre kulturer

I befolkninger med høy forekomst av laktoseintoleranse er det ingen tradisjon for å drikke søt melk, i alle fall ikke blant de voksne. Disse har likevel ofte et adekvat inntak av kalsium som skyldes at de bruker ost og syrnede meieriprodukter slik som yoghurt, i mye større mengder enn oss.

Dagens forbruk av meieriprodukter

I Norge har vi et lavt konsum av ost og yoghurt sammenlignet med mange andre land. På tilsvarende vis har vi et relativt høyt forbruk av søt melk fordi vi tåler dette godt. Riktignok har forbruket av søt melk sunket dramatisk hos oss i løpet av de siste 30 årene, og vi ligger nå på et forbruk på rett i underkant av 100 liter i året. Beregninger viser at inntaket av kalsium fra meieriprodukter i Norge har sunket, fordi økningen i forbruket av ost og yoghurt ikke har klart å balansere nedgangen i melkeforbruket.

Vi er samtidig lite flinke til å bruke grønnsaker her til lands, og vi klarer derfor ikke å få i oss så mye kalsium på denne måten. I mange andre land er forbruket av grønnsaker langt høyere, vi trenger ikke gå lenger enn til Sør-Europa for å finne dette.

Relatert innhold