Hopp til innhold
Fagartikkel

Økonomi: de urolige 1920-årene

Mellomkrigstida var preget av økonomiske kriser i Europa. Amerikanerne opplevde en enorm økonomisk vekst, og aksjespekulanter hadde gode betingelser i markedet. Først med børskrakket på Wall Street i New York 29. oktober 1929 fikk også USA merke den økonomiske krisen.

De glade 1920-årene i USA

Utgangspunktet for USAs økonomiske vekst i 1920-årene var oppgjøret etter første verdenskrig. Amerikanerne gikk inn i krigen med gjeld til Europa, men etter krigen ble rollene snudd. Etter hvert som nye produkter og forbruksvarer kom på markedet, økte også eksporten til Europa. Sammen med amerikanske lån var hovedtendensen på 1920-tallet en jevn kapitalstrøm fra europeiske land til USA.

Tyskland: krigsskade-erstatninger og hyperinflasjon

Mens den amerikanske middelklassen opplevde "de glade tjueårene", slet europeere flest med konkurser, arbeidsløshet og uro i arbeidslivet. For Tyskland fikk Versailles-traktaten stor betydning for økonomien i landet. Landet måtte betale krigsskade-erstatninger, særlig til Frankrike. Enorme beløp måtte skaffes til veie gjennom lån fra utlandet.

Tysklands økonomi ble ytterligere forverret da myndighetene tidlig på 1920-tallet valgte å trykke opp mer penger enn de hadde dekning for. Dette resulterte i en galopperende som nådde toppen i 1923.

Lenge ble den tyske økonomien holdt gående på amerikanske lån. Derfor fikk børskrakket i USA direkte betydning for Tyskland tidlig på 1930-tallet.

USA: samlebåndet

Nye produksjonsmetoder og maskiner gjorde det mulig å effektivisere og øke produksjonen. Gjennom grundige analyser av hele arbeidsprosessen skulle mennesker og maskiner fungere som tannhjul i bedriftene. Med innføringen av samlebåndet i fabrikkene ble alle ledd i produksjonskjeden effektivisert. Større og mer effektiv produksjon skulle gi folk billigere varer, og bedriftene større inntekter. En sentral aktør bak tanken om vitenskapelig ledelse og produksjon var Frederick Winslow Taylor (1856–1915).

Henry Ford (1863–1947) tok i bruk disse prinsippene i produksjonen av T-Forden. Dette gjorde det mulig å levere biler til en meget lav pris, og nye kundegrupper strømmet til. I perioden 1910–1916 økte salget av T-Forden fra 20 000 til 600 000. I løpet av 1920-tallet ble T-Forden "allemannseie" i USA.

Nye forbruksvarer på markedet

Nye produkter og forbruksvarer kom på det amerikanske markedet etter første verdenskrig. I tillegg var det stor etterspørsel etter amerikanske varer i Europa i etterkrigsårene. Med ny kunnskap og teknologi ble nye produkter som radioer, støvsugere, kjøleskap og vaskemaskiner solgt på markedet. Målrettet reklame – for eksempel med budskapet om at kvinnene nå kunne bruke mindre tid på husarbeid – skapte behov for slike produkter i hjemmet. Kreditt eller avbetaling var alternativer hvis man ikke hadde mulighet til å betale med det samme.

Nye produkter: bildeserie

Pek på bildene for å få mer informasjon:

Forbruk og aksjespekulasjon

Den økonomiske veksten på 1920-tallet i USA var enorm. Store deler av middelklassen kunne kjøpe de nye produktene, noe reklamekampanjer og finansiering på avbetaling bidro til. Derfor fortsatte aksjekursene å stige, og mange trodde det ikke var noen grense for den økonomiske veksten.

Mange i USA valgte å spekulere i aksjer for å oppfylle drømmene sine. Med forventninger om fortsatt vekst i økonomien tok flere privatkunder opp banklån for å finansiere kjøp av aksjer. De markedsøkonomiske prinsippene fikk flyte fritt, uten kontroll av låneevne eller større regulering på børsene. Denne ville aksjespekulasjonen kunne ikke vare evig, og sommeren 1929 begynte veksten å flate ut på børsene i USA. 29. oktober kom "den svarte tirsdagen" på Wall-Street børsen, og panikken var et faktum.

Relatert innhold

Fagstoff
Børskrakket i USA i 1929

Den økonomiske veksten i USA stoppet opp i 1929. Krakket på Wall Street førte til en negativ økonomisk spiral, som rammet alle sider av amerikansk økonomi.

Fagstoff
Virkningene av fredsoppgjøret

Første verdenskrig og fredsoppgjøret endret Europa og verden for alltid. Hvilke økonomiske og politiske virkninger fikk krigen og fredsoppgjøret?