Første verdenskrig 1914–1918

Første verdenskrig var en verdensomspennende krig som startet i 1914 og varte til 1918. Fram til utbruddet av andre verdenskrig ble denne krigen omtalt som "verdenskrigen" eller "den store krigen". Første verdenskrig ble utkjempet mellom to allianser som sto mot hverandre. På den ene siden var sentralmaktene Tyskland og Østerrike-Ungarn, og etter hvert Det osmanske riket, de viktigste aktørene. På den andre siden var ententemaktene Storbritannia, Frankrike, Russland og, fra 1917, USA.

Første verdenskrig fikk enorme konsekvenser og er en av de dødeligste konfliktene i nyere tid. Krigen startet og foregikk hovedsakelig i Europa, men spredte seg og fikk konsekvenser for Afrika, Midtøsten og deler av Asia. Mange av de involverte statene hadde kolonier i andre verdensdeler, og disse ble trukket inn i krigføringen. Det osmanske rikets og USAs inntreden bidro til å gjøre konflikten global.

Hvorfor ble det krig?

Det var mange sammensatte årsaker som førte til utbruddet av verdenskrigen. Industrialisering, nasjonalisme, imperialisme, våpenkappløp og stormaktsrivalisering er blant de medvirkende årsakene til krigen. Disse faktorene bidro til at Europa ble delt inn i to militære allianser som sto mot hverandre i årene før krigsutbruddet.

• Trippelalliansen: Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia.

• Trippelententen: Storbritannia, Frankrike og Russland.

Den utløsende årsaken til krigen var de såkalte "skuddene i Sarajevo". Her ble prins Franz Ferdinand av Østerrike-Ungarn skutt og drept av en bosnisk-serbisk nasjonalist. Østerrike-Ungarn, som var i allianse med Tyskland, hevdet at Serbia sto bak attentatet, og erklærte krig mot Serbia. Serbia ble støttet av Russland, og det gjorde at begge alliansene ble dratt inn i krigen.

Første verdenskrig var den første moderne krigen. Den ble utkjempet med nye, moderne våpen, men krigstaktikkene var forankret i gammel tankegang. Flere teknologiske nyvinninger som tanks, fly, ubåter og kjemiske våpen ble tatt i bruk i løpet av krigen. Disse nye våpnene gjorde det enklere å forsvare seg, men vanskeligere å erobre land fra fienden. Resultatet var enorme tap av soldater på begge sider. Den første globale og moderne industrielle krigen ble svært dødelig.

På vestfronten, altså på slagmarken i Frankrike, klarte ingen av partene å bryte gjennom frontlinjen, og resultatet ble at begge sider gravde seg ned i skyttergraver. Krigen fikk derfor betegnelsen skyttergravskrig. Millioner av mennesker kjempet mot hverandre og mistet livet i en svært brutal krigføring. Kjemiske våpen, som gass, ble brukt av begge sider for å bryte gjennom motstandernes linjer.

I kampene på østfronten, i Afrika og i Asia var krigen annerledes. Her var frontene mer bevegelige. Krigen ble også for første gang utkjempet i luften og i flere havområder. Tyskland erklærte uinnskrenket ubåtkrig, hvor alle skip som fraktet varer og forsyninger til Storbritannia og Frankrike, risikerte å bli senket.

Den 11. november 1918 ble det inngått våpenstillstand, altså våpenhvile mellom de stridende partene. Sentralmaktene, med Tyskland i spissen, hadde innsett at krigen ikke lenger kunne vinnes. Fra januar 1919 møttes representanter fra den seirende part i Paris for å forhandle fram utkast til fredsavtaler med den tapende part. Den viktigste avtalen gjaldt Tyskland og ble undertegnet i Versailles.

De viktigste aktørene i fredsoppgjøret var seierherrene USA, Frankrike og Storbritannia. Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson var den mest forsonlige og hadde gjennom sine velkjente 14 punkter lagt fram forslag til hvordan fred kunne skapes i Europa. Storbritannia og Frankrike var på den andre siden mer opptatt av å straffe taperne, spesielt Tyskland.

Resultatet for Tyskland var knusende. Tyskland måtte ta på seg skylden for krigen og betale enorme krigsskadeerstatninger. Alle koloniene og store landområder i Europa ble fratatt Tyskland. Mange tyskere endte dermed utenfor Tysklands grenser. I tillegg ble det pålagt store restriksjoner på den tyske hæren, marinen og luftvåpenet.

Et nytt Europa

Etter første verdenskrig ble europakartet tegnet opp på nytt. Nye stater oppsto, mens gamle imperier ble borte. Keiserdømmet Tyskland ble til en republikk, den såkalte Weimarrepublikken. Keiserdømmet Østerrike-Ungarn ble oppløst og splittet. Store deler av det gamle keiserdømmet ble innlemmet i den nye staten Tsjekkoslovakia. Russland hadde blitt til Sovjetunionen etter den russiske revolusjonen. Polen fikk sin selvstendighet og fikk områder fra Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn. Det osmanske riket opphørte å eksistere og ble erstattet av Tyrkia. På Balkan ble Jugoslavia opprettet.

I tillegg til at det ble nye grenser og nye stater i Europa, sto problemene i kø for Europa. I en rekke land, selv blant vinnerne, var det misnøye etter fredsoppgjøret. Særlig gjaldt dette Tyskland, men også Italia, som var på den seirende siden. Italia var før krigen en del av trippelalliansen, men gikk inn i krigen på ententemaktenes side i 1915. I kjølvannet av fredsoppgjøret kunne man ane nye nasjonale og etniske konflikter i Europa. Mer enn 30 millioner europeere levde nå som minoriteter i andre stater. Verdensøkonomien hadde blitt sterkt påvirket av krigen, og europeiske stormakter som Frankrike og Storbritannia var svekket økonomisk. USA kom derimot økonomisk styrket ut av krigen.

Allikevel var det noe optimisme å spore. Dette var "krigen som skulle ende alle kriger". Framtidige konflikter skulle nå løses gjennom den nyopprettede organisasjonen Folkeforbundet. Potensielle konflikter skulle heretter løses gjennom diplomati i stedet for krig.

Brazier, E. & Kirkhusmo, A. (2021, 7.mai). Første verdenskrig. I Store norske leksikon. https://snl.no/f%C3%B8rste_verdenskrig