Virkningene av andre verdenskrig

Fra 1500-tallet hadde europeiske land bygd opp store koloniimperier, og i løpet av imperialismens tidsalder, 1870-1914, ble nesten hele Afrika underlagt europeerne. Det største imperiet var det britiske, men også Frankrike, Spania, Portugal og Nederland hadde mange kolonier spredt rundt i verden. I fredsoppgjøret etter første verdenskrig hadde den amerikanske presidenten Woodrow Wilson forsøkt å få inn i avtalen en oppfordring til kolonimaktene om å føre mer human politikk mot de innfødte i koloniene. Han ville sikre dem flere rettigheter og en viss frihet. Dette mislyktes han med.

Ved freden i 1945 hadde de europeiske kolonimaktene fremdeles koloniene sine, men nå var det ei annen tid. Britene merket det ved opprør i India, selve kronjuvelen i samveldet. I 1947 fikk India sin selvstendighet, og det ble en inspirasjon for andre. I åra som fulgte, fikk kolonimaktene stadig større vanskeligheter med å holde på makten i de oversjøiske områdene. Resultatet ble langvarige kriger.

Årsakene til avkoloniseringen er sammensatte, men andre verdenskrig ble en avgjørende faktor. Kolonimaktene Storbritannia og Frankrike hadde blitt svekket i en slik grad at de ikke lenger maktet å sette inn store ressurser for å holde på koloniene. Samtidig vokste det gradvis fram frigjøring- og selvstendighetsbevegelser flere steder. I dem var det mange som hadde krigserfaring etter å ha deltatt på alliert side under krigen. I Asia hadde de europeiske kolonimaktene blitt beseiret av Japan under krigen, og etter 1945 var de ikke velkomne tilbake.

De nye supermaktene Sovjetunionen og USA var begge motstandere av europeisk kolonialisme. Amerikanerne var denne gang mer bestemt på å følge opp ønsket om frigjøring av koloniene, både av humanitære og økonomiske grunner. Også den nye internasjonale organisasjonen FN var en pådriver for frigjøring.

Etter redslene og grusomhetene under krigen vokste det med freden fram et sterkt ønske om å unngå en lignende krig igjen. Spesielt siden det nå hadde blitt utviklet atomvåpen, som i verste fall kunne ødelegge hele verden. Mistro og hat mellom nasjonene skulle bekjempes, og en måtte bygge opp redskaper for å samarbeide internasjonalt.

Det gamle Folkeforbundet fra 1919 mislyktes i sin viktigste oppgave, som var å hindre ny verdenskrig. I 1945 ble derfor De forente nasjoner (FN) opprettet. Håpet var at denne organisasjonen skulle være mer effektiv og kraftfull, den skulle være et redskap til å hindre framtidige kriger og jobbe for varig fred. FN-pakten trådte offisielt i kraft den 24. oktober 1945. Denne datoen er i dag den offisielle FN-dagen. Menneskerettserklæringen fra 1948 ble også et viktig dokument for det framtidige arbeidet til organisasjonen.

Det viktigste organet i FN ble Sikkerhetsrådet, som har hovedansvar for å bevare internasjonal fred og sikkerhet. Seierherrene USA, Storbritannia, Frankrike, Sovjetunionen og Kina ble faste medlemmer og fikk vetorett. Dette var nødvendig for å få med de viktigste landa og for å unngå at FN ble like handlingslammet som Folkeforbundet hadde vært i mellomkrigstida.

Andre verdenskrig endret verden maktpolitisk. Europa var svekket, og de tradisjonelle stormaktene Storbritannia og Frankrike hadde blitt annenrangs i forhold til USA og Sovjetunionen, som nå fremsto som supermakter. Tyskland ble delt opp i fire ulike okkupasjonssoner, mens Japan fikk en begrenset rolle etter krigen.

Under andre verdenskrig hadde de allierte, på tross av sine uenigheter, stått sammen mot aksemaktene. Dette skulle endre seg etter 1945. Stalins Røde armé okkupert store deler av Øst-Europa og så ikke ut til å ville trekke seg tilbake. USA, Frankrike og Storbritannia på sin side stolte ikke på Stalin og fryktet kommunismen. I tillegg var det ikke enighet om hva som skulle skje med Tyskland.

Det gode forholdet fra krigen kjølnet raskt og ble erstattet med mistenksomhet, trusler og konflikter. De tidligere allierte var ikke lenger venner, og jernteppet senket seg over Europa. Den kalde krigen var i anmarsj.

Den kalde krigen er et begrep vi bruker om perioden fra rundt 1945 til cirka1990. Kald krig er en tilstand med spenning mellom supermaktene USA og Sovjetunionen. Det ble aldri direkte konflikt mellom partene, men perioden kjennetegnes av ideologiske motsetninger, våpenkappløp, alliansebygging og oppdeling av verden i interessesfærer.

FN-sambandet. (2021, 11. mai.). Hva er FN? Hentet 11. mai 2022 fra https://www.fn.no/om-fn/hva-er-fn

Knudsen, O. F. (2019, 8. september). Avkolonisering. I Store norske leksikon. https://snl.no/avkolonisering

Knudsen, O. F. (2020, 13. mars). Kald krig. I Store norske leksikon. https://snl.no/kald_krig

Palmer, R. R., Colton, J. & Kramer, L. (2002). A history of the modern world (ninth edition). McGraw-Hill. New York