Koreakrigen
Etter andre verdenskrig oppstod det kald krig mellom USA og Sovjetunionen. Dette var en ideologisk og politisk maktkamp som varte fram til 1991. I den første fasen var Europa kjerneområde for konflikten. USA hadde en ledende rolle i Vest-Europa, mens Øst-Europa var under sovjetisk kontroll.
Supermaktene USA og Sovjetunionen kjempet om å skaffe seg innflytelse og makt, ikke bare i Europa, men også i andre verdensdeler. Maktbalansen mellom øst og vest ble endret da Mao Zedong kom til makten i Kina i 1949 og gjorde landet kommunistisk. I den neste fasen spredte dermed den kalde krigen seg til Asia, hvor den også skulle bli varm.
Siden de to supermaktene ikke kunne krige direkte mot hverandre på grunn av frykt for atomvåpen, støttet begge sidene vennligsinnede regimer og stater for å svekke motparten. Dette kalles stedfortrederkrig, og Koreakrigen var det første eksempelet på dette under den kalde krigen.
Det området som i dag er Nord-Korea og Sør-Korea, var ett land til slutten av andre verdenskrig. Siden 1910 hadde Korea vært en japansk koloni, men etter at Japan kapitulerte i 1945, ble det vedtatt at Korea skulle deles i to midlertidige okkupasjonssoner. Det ble opprettet ei kunstig grense ved 38. breddegrad som delte landet i to. Området nord for grensa ble okkupert av Sovjetunionen, mens området i sør ble okkupert av USA. Landet skulle gjenforenes etter frie valg, og en amerikansk-sovjetisk kommisjon skulle forberede dette, men uenigheter mellom nord og sør og mellom de to okkupasjonsmaktene gjorde dette umulig.
I 1948 ble det opprettet en selvstendig republikk i sør med et provestlig styre under ledelse av Syngman Rhee. I nord ble det opprettet en kommunistisk stat under ledelse av Kim Il Song. Både i nord og sør var styresettene antidemokratiske. Etter at Sovjetunionen og USA trakk ut styrkene sine i 1949, ønsket begge lederne å samle landet, men de var uenige om hvilket politisk system som skulle gjelde.
I juni 1950 gikk nordkoreanerne overraskende over den 38. breddegrad og angrep Sør-Korea med store styrker. FN fordømte angrepet og USA fryktet at en kommunistisk maktovertakelse i sør kunne føre til at flere land i Asia ble kommunistiske. På dette tidspunktet boikottet Sovjetunionen FNs sikkerhetsråd i protest mot at Taiwan hadde Kinas plass i FN. Dermed kunne ikke Sovjetunionen legge ned veto da FN godkjente en flernasjonal militær styrke som skulle støtte Sør-Korea og presse de nordkoreanske styrkene tilbake. 16 land deltok, men dette var i hovedsak en amerikansk militæroperasjon; 90 prosent av de militære styrkene var amerikanske. Nord-Korea på sin side fikk militær støtte fra Sovjetunionen og Kina.
I krigens første fase hadde nordkoreanerne rask framgang. De sørkoreanske styrkene ble presset tilbake til et lite område helt sør i landet. Men da den amerikanskledede FN-styrken gikk i land ved Seoul, ble den nordkoreanske hæren delt i to, og forsyningslinjene deres kuttet. Dette snudde krigslykken, og i løpet av høsten 1950 ble alle områdene gjenerobret.
General Douglas MacArthur, som var øverstkommanderende for FN-styrkene, ville fortsette krigen og ønsket å samle hele Korea ved bruk av militærmakt. I oktober 1950 krysset FN-styrken den 38. breddegrad. Dette førte til at det kommunistiske Kina gikk inn på nordkoreansk side og presset de amerikanskledede FN-styrkene tilbake. Resten av krigen foregikk rundt den 38. breddegrad.
Tenk etter
Kina ble kommunistisk i 1949. Hvor mye tror du dette påvirket USAs engasjement i Korea?
Hvorfor tror du Kina gikk inn med militære styrker i Korea og kjempet mot amerikanerne i 1950?
Koreakrigen varte til en avtale om våpenhvile ble underskrevet 27. juli 1953. En regner med at mellom tre og fire millioner mennesker, både sivile og militære, omkom i løpet av den tre år lange krigen. I tillegg førte Koreakrigen til at opprustningen mellom supermaktene økte, og det amerikanske nærværet i Asia eskalerte.
Våpenhvileavtalen fra 1953 er enda ikke avløst av noen endelig fredsavtale, og det er fortsatt spent mellom Nord-Korea og Sør-Korea. I nord er det fremdeles et kommunistisk diktatur, mens sør har blitt et demokrati. Den spente situasjonen i dag henger sammen med at Nord-Korea frykter den amerikanske militære tilstedeværelsen i Sør-Korea, mens USA frykter Nord-Koreas militære opprustning, som blant annet inkluderer atomvåpen.