Fagstoff

Antibiotika

Antibiotika er en samlebetegnelse på giftstoffer som hemmer vekst av bakterier og andre prokaryote celler. I husdyrhold brukes antibiotika til å behandle mikrobielle sjukdommer, som for eksempel jurbetennelse.

Ei hand som holder fram ei rund petriskål med dyrkede bakterier. Foto. — Gule stafylokokker, *Staphylococcus aureus*, er en bakterie som finnes på huden, i nesa, i svelget og i endetarmen hos friske dyr og mennesker. Under visse forhold kan bakterien invadere deler av kroppen og føre til alvorlige infeksjoner. Jurbetennelse er et eksempel på en slik infeksjon. Bilde: Science Photo Library / CC BY-NC

Hva er antibiotika?

Antibiotika er en samlebetegnelse på giftstoffer som hemmer vekst av prokaryote celler. Stoffene produseres av levende organismer for å holde andre organismer borte (fra gresk har vi anti, som betyr "mot", og bios, som betyr "liv").

Antibiotika brukes til å forebygge og behandle sjukdommer forårsaket av bakterier, sopp og parasitter. De har ingen effekt på virus. Både mennesker, dyr og planter kan behandles med antibiotika.

Et jordbær med muggsopp og et utsnitt som zoomer inn på den mikroskopiske soppen Penicillium. Illustrasjon. — Jordbær dekket med muggsoppen *Penicillium*. Denne muggsoppen bidrar til at frukt råtner, samtidig som den produserer antibiotikumet penicillin. Ved å produsere et antibiotikum vil soppen holde bakterier borte fra eget matfat. Bilde: Science Photo Library / CC BY-NC

Hvordan virker antibiotika?

Noen antibiotika dreper prokaryote celler. Andre stopper celledelinga. Det gjør at de prokaryote cellene ikke kan formere og spre seg, noe som igjen fører til at infeksjonen stoppes.

Kollasj med bilder av en dyrlege som måler opp penicillin i ei sprøyte som han så injiserer i ei søye. Foto. — Jurbetennelse er en vanlig sjukdom i norske fjøs, og ved akutt sjukdom behandles dyra med penicillin. Bilde: Tom Knudsen / CC BY-SA

Ulike typer antibiotika

Det finnes mange mikroorganismer som kan føre til sjukdom, og de ulike organismene har ulike egenskaper. Det er derfor utviklet forskjellige antibiotika med ulik virkning.

Smalspektret antibiotika

De fleste typene antibiotika kan bare svekke eller drepe noen få arter. Disse kalles smalspektrede antibiotika. Det er gunstig å bruke smalspektrede antibiotika. De dreper nemlig bare de mikroorganismene som gir sjukdom, og påvirker i liten grad den normale bakteriefloraen i kroppen til organismen som behandles.

Ved behandling av sjukdommer som ikke er veldig akutte og livstruende for dyra, skal du derfor ta ut prøver og sende til analyse før behandling med antibiotika. Kronisk jurbetennelse er eksempel på en sjukdom der det er viktig å ta ut speneprøver av mjølka og sende den til analyse før du starter behandling.

Bredspektret antibiotika

Bredspektrede antibiotika svekker eller dreper mange ulike arter av mikroorganismer samtidig. Denne typen antibiotika vil drepe både nyttige og skadelige mikroorganismer, og den gjør dermed kroppen mer sårbar for andre infeksjoner.

Når dyra blir akutt sjuke, med infeksjon og høy feber, må vi som regel bruke bredspektra antibiotika.

Visste du at …

Det viktigste og mest brukte antibiotikumet er penicillin? Dette var det første antibiotikumet som ble oppdaget. Antibiotika kalles derfor ofte penicillin i dagligtalen.

Viktige begreper

Antibiotika (entall: et antibiotikum): er en samlebetegnelse på giftstoffer som hemmer vekst hos prokaryote celler.
Bredspektrede antibiotika: er antibiotika som svekker eller dreper mange ulike arter av mikroorganismer samtidig.
Smalspektrede antibiotika: er antibiotika som kan svekke eller drepe bare noen få arter av mikroorganismer.
Mikrobielle sjukdommer: er infeksjonssjukdommer forårsaket av bakterier eller andre mikrober (prokaryote organismer).
Patogene mikroorganismer: er det samme som sjukdomsframkallende mikroorganismer.

Kilde

Universitet i Oslo. (2021, 16. mars). Antibiotika. I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/a/antibiot.html

CC BY-SASkrevet av Camilla Øvstebø og Ingrid Ellen Resell.

Sist faglig oppdatert 02.10.2023