Hvordan virker vaksiner?

En vaksine inneholder en svekket utgave av eller deler av en mikroorganisme. Når vaksinen sprøytes inn i kroppen til et friskt individ, fører det til et smitteangrep på kroppen. Dette trener opp immunforsvaret til å gjenkjenne og angripe spesifikke smittestoffer.

Organismer utsettes til enhver tid for ulike smittestoffer. De fleste smittestoffene blir stoppet av ytre barrierer: en ytre cellevegg hos mange encellede organismer, hud og slimhinner hos dyr eller kutikula hos planter. Slike ytre barrierer hindrer smittestoffer i å trenge inn i kroppen og er en del av det vi kaller det uspesifikke immunforsvaret.

Det spesifikke immunforsvaret

Virveldyr har også et spesifikt forsvar som aktiveres når et smittestoff har trengt gjennom barrierene i det uspesifikke forsvaret. Betegnelsen "spesifikk" viser til at responsen tilpasses det spesifikke smittestoffet. Det er det spesifikke immunforsvaret som utnyttes ved bruk av vaksiner.

Vaksinering gir immunitet og styrker immunforsvaret

Immunforsvaret reagerer på en vaksine på samme måte som om organismen hadde blitt smittet av en fremmed mikroorganisme, men angrepet på kroppen er svakere enn ved naturlig sjukdom.

Den varianten av smittestoffet som inngår i en vaksine, er så svekket at immunforsvaret klarer å bekjempe smittestoffet uten at organismen blir sjuk. Det spesifikke forsvaret blir aktivert og etablerer et forhåndsinnstilt forsvar. Vaksiner skaper med andre ord immunitet uten at organismen først må bli sjuk.

Film om vaksiner

Denne filmen handler om ulike sider ved vaksiner. Du kan bruke menyen i filmen til å hoppe til det emnet du vil vite mer om.

Vaksiner har reddet mange liv, og de har ført til mindre sjukdom, lengre levetid og bedre livskvalitet. Vaksiner er viktige i helsevesenet, men brukes også i landbruk og industri for å hindre at sjukdom sprer seg. Det er for eksempel flere vaksiner som brukes i ulike husdyrproduksjoner. Dette blir tatt opp i emnene om hvert dyreslag.