Nyttige mikroorganismer i dyras kropp

Det er en stor og variert gruppe mikroorganismer som har bosatt seg på og i kroppen, og det er en tydelig sammenheng mellom dyras helse og sammensetningen av mikroorganismer i og på kroppen. Vi finner mikroorganismer overalt: i munnhulen, i luftveiene, i tarmen og i alle kriker og kroker på kroppens overflate.

Fordi mikroorganismer utfører mange livsviktige funksjoner i kroppen, kan de regnes som et eget organ som kalles mikrobiom. Det som skiller mikrobiomet fra andre organer som hjerte, hjerne og nyrer, er at mikrobiomet ikke består av dyrets egne kroppsceller, men av fremmede celler fra encellede mikroorganismer.

Mikroorganismene er involvert i immunforsvaret, de beskytter dyra mot sjukdomsfremkallende mikroorganismer, såkalte patogene organismer, og bidrar til nedbryting og produksjon av næringsstoffer. Hvilke oppgaver de ulike mikroorganismene har, avhenger av hvor på eller i kroppen de har slått seg ned.

Kort film som viser mikrobiell aktivitet i vomma hos ei ku (0:20)

Etablering av et eget mikrobiom starter allerede under fødselen, og sammensetningen av mikroorganismer utvikler seg når dyra vokser. Det er viktig at unge drøvtyggere får både grovfôr og kraftfôr i ung alder for å kunne etablere et rikt mikrobeliv i vomma og de andre formagene.

Huden

Huden er et stort organ og dyras første forsvar mot inntrengere. Mikroorganismene som lever på hud og i hårlaget, produserer ulike kjemiske stoffer som skaper ugunstige vekstforhold for patogene organismer. Her finner vi stor variasjon i artssammensetningen av mikroorganismer, men artene er spesielt tilpasset det området de beskytter.

Munnhulen

Noen av de mest allsidige mikroorganismene finner vi i munnhulen. Hvilke mikroorganismer vi finner her, varierer med dyras art, miljøet de lever i, og hvilke fôrmidler de eter.

Luftveiene

Mikroorganismer i nesa og luftrøret fungerer som dørvakter for å hindre ubudne gjester i å slå seg ned i luftveiene. På den måten beskytter de luftveiene mot luftbårne infeksjoner.

Formagene hos drøvtyggere

Vomma, nettmagen og bladmagen hos drøvtyggere inneholder store mengder bakterier, protozoer og sopper som har en viktig rolle i dyras fordøyelse.

Tarmkanalen

Mikroorganismer i tjukktarmen hjelper dyra med å hente ut mineraler fra fôret og produsere enkelte vitaminer.

Det er viktig at dyra har et forsvar mot patogene organismer som kommer inn sammen med fôret. Mikroorganismene i tarmen fungerer som et slikt forsvar. De konkurrerer med invaderende mikroorganismer om plass og næringsstoffer, i tillegg til at de produserer kjemiske stoffer som skaper ugunstige vekstforhold for inntrengerne.

Ny forskning har gitt oss spennende innsikt i mikroorganismenes verden og deres forhold til helsa til dyra våre, men dette er en verden vi bare så vidt har begynt å forstå.

Det er bare en liten andel av de tallrike mikroorganismene som kan gjøre oss sjuke. Likevel er det disse vi har mest kunnskap om, fordi det hovedsakelig er disse det forskes på.