Erter og bønner

Bønner kommer opprinnelig fra Peru, der inkafolket dyrket flere sorter. Fra 1600-tallet kjenner vi til dyrking av bønner i Norge. På den tida var det bare de tørkede frøene som egnet seg som mat. Seinere er det utviklet sorter hvor de umodne skolmene egner seg som grønnsak. Ut fra stadiet bønnene er høstet på, skiller vi mellom frøbønner (tørre bønner, brune og hvite bønner) og skolmbønner. I Norge dyrker vi mest skolmbønner. Det meste som dyrkes, går til hermetisk produksjon, men en stadig voksende del omsettes også som friske grønnsaker. De mest kjente variantene er aspargesbønner, brekkbønner, snittebønner og voksbønner. Bondebønner, også kalt hestebønner, er en variant der bare frøene spises, og ikke hele belgen.

Bønner er grønnsaker som er lette å tilberede. De kan kokes, smørdampes, stues eller tilsettes gryteretter. Bønner er deilig som grønnsak til kjøtt- og fiskeretter. Bruksområdene varierer noe mellom de forskjellige variantene.

Bønner er mager kost, men de er rike på mineraler og vitaminer. De inneholder også protein. For vegetarianere er bønner et viktig proteintilskudd. Bønner kombinert med brød, korn eller pasta gir like god proteinkvalitet som kjøtt og fisk.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Bønner av alle sorter skal ha sprø, saftige belger (skolmer) som lett kan knekkes. De må være tilstrekkelig utviklet og reine på farge, uten brune flekker. Skolmene skal ikke være slappe. Bønner skal være friske, reine og fri for fremmed lukt og smak.