I juni 2017 ble arbeidsmiljøloven forandret slik at alle bedrifter med mer enn fem ansatte skal ha varslingsrutiner. Arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Hva er kritikkverdige forhold?
Kritikkverdige forhold blir i arbeidsmiljøloven definert som forhold som er i strid med lover og regler i samfunnet, etiske normer som har bred tilslutning i samfunnet, eller skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten.
Som eksempler nevner loven forhold som kan innebære fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på personopplysningssikkerheten.
Brudd på lover og regler i samfunnet
Noen ganger kan vi som arbeidstakere oppdage at det foregår lovbrudd på arbeidsplassen. Kanskje oppdager du ved en tilfeldighet at det har skjedd noe straffbart, eller kanskje noen ber deg «lukke øynene» for en planlagt svindel. Økonomiske misligheter, slik som tyveri, underslag og korrupsjon, er trolig mest vanlig. Å forurense eller dumpe avfall i miljøet er også straffbart.
Oppdager du som arbeidstaker at noe slikt har skjedd eller er i ferd med å skje, har du rett til å varsle om det. Du har også rett til å varsle om forhold som berører deg som person, for eksempel seksuell trakassering eller overgrep.
Brudd på etiske normer som har bred tilslutning i samfunnet
Sløsing med offentlige midler er et eksempel på et kritikkverdig forhold i offentlig forvaltning. Sosial dumping, det vil si at bedrifter utnytter arbeidsinnvandrere, er et eksempel på et kritikkverdig forhold i det private næringslivet.
Både sløsing med offentlige midler og sosial dumping bryter med samfunnets etiske normer, selv om det ikke nødvendigvis dreier seg om lovbrudd.
Brudd på etiske retningslinjer
På de fleste arbeidsplasser har vi etiske retningslinjer, og her inngår som regel også varslingsrutinene.
De etiske retningslinjene sier noe om hvordan arbeidsplassen skal fungere. De beskriver hvordan vi skal være mot hverandre, men også hvordan bedriften skal fungere internt og overfor samfunnet. Videre kan de beskrive hvordan ansettelsesprosesser skal gjennomføres, og at bedriften må innhente tilbud ved større innkjøp. Dermed kan vi for eksempel ikke bare ansette noen i familien eller kjøpe varer fra en bedrift vi kjenner. Vi må gjøre det i tråd med de etiske retningslinjene.
Virksomheter i Norge skal i utgangspunktet følge sine egne etiske retningslinjer, men noen ganger gjør de det ikke. Det kan skyldes menneskelige feil eller feil i rutinene. Uansett er det viktig at de ansatte sier fra hvis de oppdager brudd på de etiske retningslinjene.
Hvordan går du fram hvis du vil varsle?
Du kan varsle på tre måter: internt i bedriften, til en offentlig myndighet eller eksternt (til mediene eller andre).
Din egen leder er den nærmeste å varsle til. Du kan også varsle til verneombudet eller den tillitsvalgte på arbeidsplassen.
Hvis det ikke er mulig å varsle noen i bedriften, er det naturlig å vurdere om du bør varsle forholdet til politiet. Du kan også varsle en annen offentlig myndighet, for eksempel arbeidstilsynet, helsetilsynet eller kommunen.
Varslere opplever noen ganger at bedriften eller den offentlige myndigheten de har varslet til, ikke reagerer på varselet. Hvis du skulle oppleve det, kan du vurdere å gå til mediene. Mediene har et selvstendig ansvar for å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet og vil som regel være interessert i å skrive om slike forhold.
Vern for den som varsler
Det kan være vanskelig å være varsler. Du påpeker tross alt kritikkverdige forhold hos din egen arbeidsgiver. Det føles kanskje illojalt, og kanskje du også er redd for å miste jobben.
Arbeidsmiljøloven krever at en arbeidsgiver som får et varsel, gjør tiltak innen rimelig tid. Loven sier også at den som varsler, ikke kan bli sagt opp på grunn av det. Tvert imot skal varslingsrutinene i bedriften beskrive at det er trygt å varsle, og at varslere skal behandles på en profesjonell og trygg måte.
Hva er ikke en varslingssak?
På arbeidsplasser kan det oppstå små og store avvik fra rutinene. Det kan være alt fra dårlig luft på kontoret til at en kollega alltid kommer for seint på jobben. Selv om slikt kan være irriterende, gir det ikke grunnlag for å varsle. Det dreier seg tross alt om forhold du på en enkel måte kan ta opp med lederen din eller en kollega. Saker som gjelder lønnen din eller arbeidsbetingelsene dine, er heller ikke varslingssaker.
Du kan være uenig i mye som skjer på arbeidsplassen, men så lenge det ikke kan defineres som kritikkverdige forhold ifølge arbeidsmiljøloven, dreier det seg ikke om en varslingssak.
Du kan for eksempel være uenig i måten dere utfører en arbeidsoppgave på, og frustrert over at ikke dine faglige argumenter blir hørt. Eller kanskje arbeidsgiveren din ikke bryr seg om at du har en politisk eller religiøs overbevisning. Det er likevel ingen varslingssak, men noe du må ta opp med lederen din eller den tillitsvalgte.