Kontoplan og kontoklasser
Kontoplanen viser alle kontoene i en systematisk oversikt. De fleste norske bedrifter bruker en standard kontoplan som heter NS 4102. "NS" står for Norsk Standard.
Kontoklasse 1 og 2 viser kontoene i balansen. Vi bruker én konto for hver type eiendel, gjeld og egenkapital.
Eiendeler | Egenkapital og gjeld |
Klasse 1 | Klasse 2 |
Eiendelene står i debet (i pluss), og summen balanserer med egenkapital og gjeld, som står i kredit (i minus).
Det er de "samme pengene" som står på begge sidene av balansen:
- Kreditsiden
- viser hvor pengene kommer fra, i form av egenkapital og gjeld (fremmedkapital). Den viser med andre ord hvordan pengene er anskaffet, eller hvordan bedriften er finansiert.
- Debetsiden
- viser hvordan pengene har blitt brukt (anvendt), i form av eiendeler. Eiendelene deles i anleggsmidler (kjøpt inn til varig eie og bruk) og omløpsmidler (eiendeler knyttet til varekretsløpet).
Hvordan egenkapitalen endrer seg, er som regel det som får mest oppmerksomhet – i alle fall hos eierne.
Kontoklasse 3 til 8 er knyttet til resultatregnskapet.
Kostnader | Inntekter |
Klasse 4. Varekostnader | Klasse 3. Inntekter |
Klasse 5. Lønn |
|
Klasse 6 og 7. Administrative kostnader |
|
Klasse 8. Renter og skatt |
|
Ved å bruke flere sifre i kontonummeret kan vi dele klassene opp i undergrupper av kontoer. I kontonummeret viser det første sifferet klasse, det andre sifferet viser gruppe, og det tredje og eventuelt fjerde sifferet viser konto.
Da får vi blant annet delt opp eiendelene i grupper. Gruppene 11 til 13 er reservert anleggsmidlene, mens gruppene 14 til 19 er reservert omløpsmidlene. Studer eksemplet under:
Eiendeler | Egenkapital og gjeld | ||
Kontonummer | Konto | Kontonummer | Konto |
1230 | Varebil | 2000 | Egenkapital |
1250 | Inventar | ||
1460 | Varelager | 2200 | Gjeld |
1920 | Bank |
Det samme kan vi gjøre med resultatregnskapet. I tabellen under ser du eksempler på dette. Noen bedrifter, for eksempel bokhandler, kjøper og selger både avgiftsfrie og avgiftspliktige varer. Bøker er avgiftsfrie, mens på andre varer må de legge på merverdiavgift.
Vi kan også bruke lønn som eksempel. Ved hjelp av kontoklassene får vi fanget opp lønnskostnaden, feriepenger og arbeidsgiveravgiften hver for seg.
Kostnader | Inntekter | ||
Kontonummer | Konto | Kontonummer | Konto |
4300 | Avgiftspliktig varekjøp | 3000 | Avgiftspliktig salg |
4400 | Avgiftsfritt varekjøp | 3100 | Avgiftsfritt salg |
5000 | Lønn |
|
|
5100 | Feriepenger |
|
|
5400 | Arbeidsgiveravgift |
|
|
Dobbel bokføring betyr at vi alltid må føre lik sum til debet og kredit.