Etikk i kommunikasjonsarbeid
Etikk gir oss verktøy til å beskrive, diskutere og argumentere for ulike handlemåter og atferd. Innenfor kommunikasjonsarbeid forstår vi vanligvis atferd som planlagt kommunikasjon.
Du er kommunikasjonsrådgiver i en kjent fotballklubb
Kassereren i klubben ble spilleavhengig etter en trafikkulykke der kona hans ble drept, og underslo 100 000 kroner fra klubbkassa.
Han ble oppdaget og betalte tilbake pengene. Klubben valgte derfor å ikke anmelde ham. Mannen har flere barn i klubben og er nå i ferd med å bygge seg opp psykisk.
Så ringer en journalist fordi han har hørt rykter om underslaget. Hva gjør du?
Kjenner du til etiske retninger, hjelper de deg med å sortere og ta standpunkt til om en bestemt atferd er god eller ikke.
Det finnes ulike retninger i etikken. Tre retninger som er spesielt relevante for en kommunikasjonsarbeider, er:
- Pliktetikk
- Konsekvensetikk
- Diskursetikk
Etiske retninger setter ulike standarder, de har sine styrker og svakheter, og de kan også stå mot hverandre.
Mens pliktetikk og konsekvensetikk kan brukes for å avgjøre om noe er rett eller galt, er diskursetikken mer en metode for å komme fram til hva som er rett eller galt i en viss situasjon.
Pliktetikken sier at det finnes visse moralske normer og regler som bestemmer hva som er rett eller galt, for eksempel at du ikke skal lyve, stjele eller drepe. Disse reglene har vi plikt til å følge, uavhengig av hvilke konsekvenser det har.
For pliktetikerne er det et poeng at du skal følge de moralske pliktene, uavhengig av hvordan du opplever det.
Eksempel: Står du foran et fjernsynskamera som kommunikasjonsrådgiver, gjør du det moralsk riktige, selv om det kan kjennes ubehagelig. Du velger å ikke lyve, fordi du har en moralsk plikt til å fortelle sannheten.
Utfordringene for en pliktetiker er at han eller hun kan bli blind for resultatet av handlingene sine: Hva gjør du når det er konflikt mellom ulike plikter?
Konsekvensetikk fokuserer på at du skal handle slik at resultatet av handlingen blir best mulig. Konsekvensetikeren kan ende opp med å bruke uetiske midler, for eksempel lyve fordi hensikten helliger middelet.
Eksempel: Sett at du jobbet som kommunikasjonsrådgiver for Røde Kors. Det er viktig for deg å få oppmerksomhet rundt denne organisasjonen og sakene den jobber med. Men måten du skaper oppmerksomhet på, er ikke så viktig. Du kan lage et PR-stunt der du lurer publikum og underslår hvem som står bak.
Diskursetikken er «prosedural», det vil si at den beskriver en viss framgangsmåte for å komme fram til hva som er riktig å gjøre, og så lenge du følger metoden eller prosedyren, vil handlingen være riktig.
Metoden går ut på at alle berørte parter diskuterer seg fram til en felles enighet, om hva som er riktig å gjøre:
- Alle berørte parter må delta.
- Alle må argumentere for sine standpunkt.
- Alle må være villige til å la det beste argumentet vinne, slik at det er mulig å komme fram til en felles enighet til slutt.
Diskursetikk er veldig aktuelt for kommunikasjonsarbeidere, fordi den formulerer et ideal for den offentlige samtalen. Dette kommer til uttrykk for eksempel i «tilsvarsretten» i pressen og i idealet om at alle berørte parter skal kunne uttale seg og si meningen sin om en sak i media.
Vi må huske på at fremgangsmåten er et ideal. Hvordan få det til i praksis? Skal du gjøre noe offentlig som kommunikasjonsarbeider, er det vanskelig å først diskutere med alle som er involverte i saken uten å samtidig slippe katten ut av sekken.
Diskursetikeren kan dessuten bli så fokusert på dialogprosessen at hun eller han glemmer utfallet. Selv om utvekslingen av argumenter og diskusjonen har vært god, trenger ikke resultatet bli bra.