Allergenmerking

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Freepick

Ved allergi reagerer kroppen på naturlige stoffer i maten. Disse stoffene kalles allergener. Det finnes en offisiell liste med de 14 vanligste allergenene. Alle er pliktig til å merke mat som omsettes, med disse allergenene, både ferdigpakket og ikke-ferdigpakket mat. Krav til merkinga finnes i matinformasjonsforskriften.

Det skal alltid angis når matvarer inneholder noen av disse ingrediensene:

CC BY-SA

Bilde: Mattilsynet

• skalldyr

• egg

• fisk

• peanøtter

• soya

• melk

• selleri

• sennep

• sesamfrø

• sulfitt

• lupin

• bløtdyr

• nøtter

• korn som inneholder gluten

Merk at kornslag og type nøtt alltid skal angis. Det er for lite spesifikt å bare skrive korn eller nøtter.

Ikke-ferdigpakket mat er mat som selges over en disk i for eksempel et bakeri, en kantine eller på en restaurant. Siden varen er upakket, må kunden finne allergenmerkinga på et annet vis enn på emballasjen.

Merkinga skal være lett å finne, skriftlig og synlig for kundene slik at de slipper å spørre betjeningen.

Informasjonen kan gis i menyen, på skjerm, plakat eller på skilt slik at det ikke er til å misforstå. Noen velger å sette alle opplysningene i en perm, med et skilt i lokalet som viser til permen. Det er da viktig at permen ligger lett tilgjengelig ved de aktuelle matvarene. Det er du som selger som er ansvarlig for at informasjonen om allergener er korrekt. Noen mennesker er veldig allergiske, og de må kunne stole på at det blir gitt riktig informasjon.

I tabellen er det en stjerne ved nøtter og kornslag, for disse må ifølge loven angis med type nøtt og type kornslag.

Også drikkevarer som vin, øl, drinker og smoothies skal allergenmerkes. Kravet om allergenmerking gjelder både alkoholfrie og alkoholholdige drikker.

Her kan du laste ned mal på allergenkort du kan bruke som skilt ved siden av ikke-ferdigpakket mat.

Ferdigpakket mat er mat som er dekket av emballasje, slik som de fleste matvarer i en dagligvarebutikk. På emballasjen skal forbrukeren kunne finne informasjon om hva varen inneholder. Allergenmerkinga skal være tydelig framhevet i ingredienslista, med for eksempel fet skrift, kursiv skrift eller understreket skrift.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Olav Olsen

På varedeklarasjoner står det ofte "kan inneholde spor av ...", og dette innebærer at produktet kan inneholde ørlite grann av en oppgitt ingrediens som kan framkalle allergi. Vi som produserer mat til andre, skal aldri ta noen sjanser i denne sammenhengen, og vi lager aldri mat til en nøtteallergiker med matvarer hvor det står "spor av nøtter", hvis ikke annet er avtalt med den som skal spise maten.

Produkter som tydelig viser at de er et allergen, for eksempel melk, er unntatt fra regelverket om allergenmerking.

Det er også andre matvarer som noen kan få en allergisk reaksjon av, som ikke er merkepliktig per i dag. Eksempler på det er hvitløk, sitrusfrukter og steinfrukter. Sitrus blir ofte tilsatt i mat som tilsetningsstoff (E-nummer), det er derfor også ved disse allergiene viktig å lese ingredienslista nøye på produkter som brukes i mat.

Mattilsynet. (2015). Informasjon om allergener for ikke-ferdigpakket mat.[brosjyre]. https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/informasjon_om_allergener_for_ikkeferdigpakket_mat.