Ølhistorikk
Det hevdes at øl er verdens eldste kulturdrikk. Omkring 4000 år f.Kr. ble det brygget øl i Babylonia (området ved Eufrat og Tigris i dagens Irak). Framgangsmåten for bryggingen var enkel, og kvaliteten var det nok også mye å utsette på, da gjæringen kom i gang på grunn av naturlig gjærsopp.
I Midtøsten og rundt Middelhavet brukte man mest bygg og hvete. I Det fjerne østen ble det brukt ris, og afrikanerne lagde øl av hirse. På det amerikanske kontinentet ble det lagd øl av mais.
Uten rendyrket gjær var det umulig å oppnå stabil kvalitet. Full kontroll over produksjonen fikk man først etter at man rundt 1870 begynte å bruke Louis Pasteurs metode for pasteurisering, og etter at den danske professoren Emil Chr. Hansen noe seinere klarte å rendyrke gjær. Det var allerede vanlig å tilsette humle for å gi ølet en bedre og lett bitter smak. I nyere ølproduksjon var tyskerne foregangsmenn sammen med nederlendere, belgiere og dansker.
I Norge ble øl sannsynligvis brygget for første gang omkring år 1000. Eldre enn ølbrygging i Norge er kunsten å lage mjød, der råstoffet er honning som er utrørt i vann. Ifølge norrøn mytologi var det guden Odin som lærte oss nordmenn å lage øl, selv om det blir påstått at Odin bare drakk vin.
I Gulatingsloven er ølbrygging viet stor oppmerksomhet, og det står:
Enno ei ølgjærd har me lova å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signa det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria til godt år og fred.
Um så ikkje vert gjort, skal det bøtast 3 merker til biskopen. Men om nokon sit soleis 3 vintrar at han ikkje gjer ølgjerdene eller greier dei bøtene som me har lagt på for kristendommen vår, og han vert sannskyldig i det, då har han forbråte kvar penning av godset sitt, det eig kongen halvt, og halvt biskopen.
Hjemmebrygging av øl til privat bruk har vært tradisjon på den norske landsbygda helt til våre dager. Framgangsmåten har stort sett vært den samme hele tida, og den er enestående for Norge.
Det første norske ølbryggeriet vi kjenner til, ble etablert i 1776 av skipperen Christian Stabell i Christiania (Oslo). I 1837 overtok Christian Schou et bryggeri. Han hadde klart å skaffe til veie en type gjær som gjorde det mulig å brygge såkalt undergjæret øl, som er langt mer holdbart. Norge var også det første landet etter Danmark som tok i bruk Emil Chr. Hansens metode for rendyrking av gjær.
Renhetsloven
I de fleste europeiske land måtte man helt fram til ganske nylig holde seg til renhetsloven av 1561 ved brygging av øl. Loven kom fra Bayern og sa at det ikke var lov å bruke andre ting enn vann, malt, humle og gjær. Selv om loven ikke lenger gjelder, er det fortsatt mange bryggerier som holder seg til dette prinsippet, men andre steder bruker man også blant annet mais og sukker.