Livsstil

Vi tar en rekke valg hver eneste dag. Vet du at enkelte av valgene dine kan føre til at du får dårligere helse? Er du opptatt av hva som gir deg god helse?

• Vi kan velge å ha et sunt eller et mindre sunt kosthold.
• Vi kan i mange tilfeller velge om vi vil være fysisk aktive. Vi kan gå eller sykle til skolen eller ta buss. Vi kan velge å gå tur eller drive idrett, men vi kan også velge å la være.
• Vi har tilgang på ulike rusmidler og tobakk, men vi kan velge å ikke bruke slikt.
• Mange jobber mye og er opptatt av status og karriere. Andre prioriterer familie og fritid. Også her kan vi velge.

Mange vil innvende at det ikke er så enkelt å velge i alle disse tilfellene. Man må ha en jobb, og man må spise også når man ikke har tid til å lage sunn mat. Dette er selvsagt riktig, men i mange tilfeller har vi mulighet til å velge. Og da er det viktig å vite at valgene vi gjør, har konsekvenser for vår helse.

Som yrkesutøver innen kokk- og servitørfag er det viktig at du viser respekt for andres valg. Det finnes som regel en bevisst eller ubevisst grunn for alt vi gjør. En fordømmende holdning fører sjelden fram hvis du ønsker å hjelpe. God og riktig informasjon er nødvendig for at brukeren skal kunne ta gode valg. Veiledning kan også være nyttig.

Egenomsorg handler om hvordan vi tar vare på oss selv. God helse er ikke noe man er født med eller automatisk kan regne med å bevare hele livet uten egeninnsats. De fleste nordmenn har mulighet til å velge hvordan de vil leve. Livsstilen din kan faktisk ha betydning for hvor gammel du kommer til å bli! Stadig legges det fram forskning om hvilke faktorer som har positiv og negativ innvirkning på helsa. For å kunne ta gode valg er det viktig at vi får tak i informasjon og blir bevisst på mulige problemer. Barn og unge må læres opp.

Ekstreme utslag

Det regnes også som en livsstil å være ekstremt opptatt av å leve rett. Enkelte blir selvsentrerte og innsnevret i tankegang og interesseområde. Mat, trening, vekt, muskelmasse og prestasjoner får et altfor stort fokus. Ved å forsake godsaker, avslå tid til sosialt samvær og trene til alle døgnets tider kan man faktisk gå i motsatt grøft.

Enkelte bruker medikamenter i tillegg for å få økt muskelmasse og utholdenhet. Dette kan være direkte helseskadelig. Belastningslidelser på grunn av overtrening, spiseforstyrrelser, rastløshet og usosial livsstil kan føre til stresslignende tilstander i kroppen. Det er viktig å finne en balanse mellom aktivitet og hvile. Det er helt ok å unne seg god mat og drikke selv om man vil leve sunt. Det er for eksempel ikke uheldig å spise fet mat og drikke alkoholholdig drikke i ny og ne.

Eksempelet Gunn

Gunn dropper frokosten. Hun tar buss til og fra skolen. I første friminutt kjøper hun muffins og brus i kantina. Det er mer fristende enn salat, brød og melk. Som skoleelev sitter hun i ro ved pulten mesteparten av dagen. På hjemveien kjøper hun seg en hamburger og er derfor ikke særlig sulten når hun kommer til familiens middagsmåltid. Hun liker å holde på med stillesittende aktiviteter som TV-titting og PC utover kvelden.

Eksempelet Karl

Karl tar seg tid til å spise frokost som holder ham mett ut over formiddagen. Han smører niste som består av brød med ost, leverpostei og grønnsaker. Han kjøper kald, frisk melk i kantina og en frukt. Han er også skoleelev og sitter mye i ro om dagen, men velger å gå eller sykle til og fra skolen. Mosjonen gir energi så han føler seg opplagt. Til middag passer han på å få i seg rikelig med grønnsaker og fisk. Om kvelden er han sammen med venner.