Hopp til innhold
Fagartikkel

Opptak av vann og næring i planter

Karplanter tar opp vann og næringsstoffer gjennom røttene. Næringsstoffene tas opp ved aktiv transport, og vannet følger etter ved osmose. Vannet kan ta flere veier inn til ledningsvevet.
Røttene til et digert tre. Foto.
Bilde: Roger Kidd / CC BY-SA 4.0

Opptak av vann og næringsstoffer

Viktige mineraler, blant annet natrium, kalsium og fosfor, tas opp som ioner fra jorda ved aktiv transport. Opptaket skjer gjennom rothår, som er små utposninger på ytterhudcellene. Mineralopptaket skaper en konsentrasjonsforskjell mellom inn- og utsiden av rota. Konsentrasjonsforskjellen gjør at vannet følger etter ved osmose.

Diffusjon, osmose og aktiv transport

Diffusjon, osmose og aktiv transport er sentrale begreper knyttet til transport hos planter. Det er derfor viktig at du er fortrolig med begrepene.

Diffusjon er transport av et stoff fra et sted med høy konsentrasjon til et sted med lavere konsentrasjon av stoffet. Når bladene tar opp karbondioksid fra lufta, skjer dette ved diffusjon.

Osmose er diffusjon av vann gjennom en halvgjennomtrengelig membran. I biologisammenheng er dette som regel en cellemembran. Membranen slipper gjennom vannmolekyler, men ikke enkelte oppløste stoffer. Vanntransporten skjer fra den siden av membranen som har høyest vannkonsentrasjon (lavest konsentrasjon av oppløste stoffer), til den siden som har lavest vannkonsentrasjon (høyest konsentrasjon av oppløste stoffer).

Diffusjon og osmose er passive prosesser. Dette innebærer at de skjer "av seg selv", uten bruk av energi. Transport av et stoff fra et sted med lav konsentrasjon til et sted med høyere konsentrasjon av stoffet krever derimot bruk av energi og kalles aktiv transport.

Tegning som viser tverrsnitt og lengdesnitt av ei rot med navn på ulike deler. Illustrasjon.
Treet tar opp vann og en rekke ulike ioner gjennom rota. Vannet og ionene transporteres inn til sentralsylinderen, der ledningsvevet ligger. Bilde: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0

Rothårenes oppbygning og funksjon

Opptak av ioner og vann skjer gjennom rothår.

  • Hvilken sammenheng er det mellom strukturen og funksjonen til rothårene? Kan du komme på andre spesialiserte utvekslingsoverflater som ligner på rothår?

  • Hvilken type organell tror du det er spesielt mye av i rothårceller, sammenlignet med andre celler i rota?

Rothår på rota til en reddik. Elektronmikroskopfoto.
Elektronmikroskopfoto av rothår på rota til en reddik. Bilde: Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

Vannet kan følge to ruter inn til ledningsvevet

Langtransporten mellom rota og de overjordiske delene av planten foregår i ledningsvevet, som ligger i sentralsylinderen. Transporten fra rotoverflaten inn til ledningsvevet følger to ruter, slik figuren under illustrerer:

  • utenfor cellemembranene, det vil si i celleveggen og rommet mellom cellene

  • gjennom cytoplasmaet, fra celle til celle gjennom spesielle åpninger () i celleveggene

Cellene i innerhuden er omgitt av et tykt bånd med vannavstøtende stoff (lignin). Båndet fungerer som en sperre som tvinger vannet gjennom den halvgjennomtrengelige membranen til cellene. Dette gjør at planten kan regulere hvilke stoffer som slipper inn til vedvevet og videre til resten av planten.

Tegning som viser mulige veier inn til ledningsvevet i rota. Den ene veien går i rommene utenfor cellemembranene. Den andre veien går gjennom cytoplasmaet til cellene. I innerhuden tvinger casparyske bånd vannet gjennom cytoplasmaet. Illustrasjon.
Korttransport av vann kan skje i rommene utenfor cellemembranene (rosa piler) eller fra celle til celle gjennom cytoplasmaet (lilla piler). Casparyske bånd tvinger vannet til å ta veien gjennom membranen til innerhudcellene. Bilde: Johan Vikan / CC BY-SA 4.0

Mykorrhiza – symbiose mellom sopp og planterøtter

Nærbilde av sopprot (mykorrhiza). Foto.
Mykorrhiza, samliv mellom sopp og plante, gir fordeler for begge parter. Bilde: Science Photo Library, NTB scanpix / CC BY-NC-SA 4.0

De fleste planter har en med en soppart. Symbiosen kalles mykorrhiza (sopprot). gjør at treet får en større overflate for vannopptak. Soppen bidrar dessuten til mineralopptaket og beskytter planterøttene mot insektangrep, bakterier og skadelige sopper. Til gjengjeld får soppen organisk næring fra plantens fotosyntese.

Relatert innhold