Refleksjonsoppgaver om transport hos planter

Transporten av vann i vedvevet i ei grein ble målt i løpet av et døgn. Lysintensiteten ble målt i samme tidsperiode. Figur 1 viser resultatene.

1. Beskriv og forklar sammenhengen mellom lysintensiteten og hastigheten på vanntransporten i vedvevet.

2. Diameteren på trestammen ble målt i samme tidsperiode. Diameteren var mindre klokka 12.00 enn klokka 06.00. Forklar hvorfor.

1. Salturt (Salicornia europaea) er en av relativt få arter som kan vokse i saltholdig jord (altså jord med høy konsentrasjon av ioner).
   
   Tenk deg at du sammenligner ionekonsentrasjonen i rothårene til salturt med konsentrasjonen i rothårene til en "vanlig" art. Hvilket resultat forventer du, og hvorfor?

2. Bukkeblad og andre sumpplanter som står i stillestående vann, har ofte porøst luftvev som strekker seg fra bladene og ned til rota (i tillegg til vedvev og silvev). Planter som vokser i normalt luftig jord, har ikke luftvev. De vil derfor dø dersom luftrommene i jorda rundt rota fylles opp med vann.
   
   Hva tror du er funksjonen til luftvevet til bukkeblad og andre sumpplanter?

Silvevet ligger like innenfor barken på treet. Ringbarking innebærer å skjære av barken og silvevet i en ring rundt hele stammen.

En bonde ønsket å fjerne en stor osp fra gårdstunet. Osp reagerer på felling med å danne mengder av rotskudd som kan dukke opp flere ti-talls meter unna morplanten. Dette ønsket bonden å unngå. Bonden ringbarket treet like etter at løvet hadde kommet ut, og ventet deretter til høsten med å felle treet.

Forklar hvorfor denne framgangsmåten kan gjøre at det kommer opp færre rotskudd.

Plantesugere er insekter som lever av plantesaft, det vil si næringsstoffer fra silvevet til planter. Insektene borer seg inn til silvevet med en spesiell sugesnabel.

1. Dersom vi fjerner insektene, men lar sugesnabelen stå igjen, kommer det plantesaft ut av sugesnabelen. Forklar hvorfor denne observasjonen gir støtte til trykkstrømshypotesen.

2. Tenk deg at du bruker sugesnabler til å samle opp plantesaft fra ulike steder på en plante, som vist i figur 5.

   1. Hvis du sammenligner sammensetningen til plantesaften fra stedene merket 1 og 3, hvilke forskjeller forventer du å finne?

   2. Forventer du å samle opp mest plantesaft fra sted 1 eller sted 2 på illustrasjonen? Forklar.

Figur 6 viser en modell for å simulere transport i en plante. Membranene er gjennomtrengelige for vann, men ikke for sukrose.

1. I modellen blir sukrose transportert fra A til B. Beskriv hvordan, og forklar hvorfor.

2. Hvilke deler av planten representerer delene merket A–D?

3. Transporten mellom A og B vil etter hvert stoppe opp. Hva er grunnen til dette?

4. Hvor godt egnet mener du modellen er til å simulere transport i planter? Hva mener du er den viktigste forskjellen mellom modellen og virkeligheten?

Et potometer er et apparat som brukes til å måle vannopptaket til planter. Figur 7 viser hvordan det kan være bygd opp.

Når vi monterer potometeret, sørger vi for at det kommer en liten luftboble inn i kapillarrøret, som vist på figuren. Dersom planten tar opp vann, vil luftboblen forflytte seg i kapillarrøret. Vi kan måle vannopptaket ved å observere hvor langt luftboblen forflytter seg i løpet av en gitt periode.

1. Det er viktig at vi kutter stilken til planten under vann, og at vi holder kuttstedet under vann mens vi setter sammen resten av potometeret. Hvorfor er dette viktig?

2. Dersom vi skal gjøre gjentatte målinger på samme plante, må vi sørge for at luftboblen kommer tilbake til starten av linjalen. Studer figur 7, og foreslå hvordan dette kan gjøres.

3. Om lag 99 % av vannet en plante tar opp, "går tapt" gjennom transpirasjon. Gi to mulige årsaker til at transpirasjonen er mindre enn vannopptaket.

4. Hva skjer dersom transpirasjonen til en plante over tid er større enn vannopptaket? Hvordan kan en plante unngå dette?

5. Tenk deg at vi skal bruke et potometer til å sammenligne vannopptaket til to ulike plantearter. Vi bruker ett skudd fra hver plante.

   1. Foreslå én egenskap ved de to skuddene som bør være så lik som mulig.

   2. Foreslå to andre variabler som vi bør kontrollere.

   3. Forklar hvordan hver av disse kontrollerte variablene påvirker vannopptaket.

Forskere undersøkte transporten av kalium i planter. I en del av stilken ble silvevet og vedvevet atskilt med et ugjennomtrengelig vokspapir, slik figuren viser. Plantene ble deretter gitt vann med radioaktivt kalium. Etter 5 timer ble radioaktiviteten målt i ulike deler av stilken. Figur 8 viser resultatene.

1. Forskerne konkluderte med at vedvevet er ansvarlig for langtransporten av kalium. Forklar hvorfor eksperimentet støtter denne konklusjonen.

2. Hvordan kan vi forklare at konsentrasjonen av kalium i silvev og vedvev er relativt lik i område 1 og 5?

3. Hva tror du ble gjort med kontrollplanten for å få den til å fungere som en god kontroll?

4. Hvordan ville transporten i silvevet blitt påvirket dersom sil- og vedvev hadde blitt atskilt i hele planten?

1. Forklar hvorfor rothårceller og følgeceller har store mengder mitokondrier.

2. Hvordan kan du vite om vanndråper på bladene skyldes dogg (kondensering av vann fra atmosfæren) eller guttasjon?

3. Forklar hvorfor transportcellene i silvevet er levende, mens transportcellene i vedvevet er døde.

4. Planter kan stenge plasmodesmata for å hindre at et virus sprer seg fra celle til celle. Hvordan påvirker dette transporten av vann i planten?

5. Om lag 85 % av planteartene danner sopprot (mykorrhiza). Hvorfor tror du sopprot er så utbredt?