I en eksponert fjære er værforholdene ofte tøffe, med høye bølger som treffer land. Etter en periode med uvær samler sjøvann seg i små og store dammer langs fjæra. Disse kalles fjærepytter.
Hensikt
I denne oppgaven skal dere undersøke livet i en fjærepytt. Dere skal også registrere hvordan miljøforholdene i pytten varierer over tid.
Miljøforhold
Fjærepyttene blir fylt med vann bare fra bølgeslag ved uvær eller når det regner. Vannet kan ikke forsvinne fra pyttene annet enn ved å fordampe. Mange ganger myldrer fjærepytten av liv, andre ganger er livet sparsomt.
Miljøforholdene i fjærepytten er helt annerledes enn i havet utenfor. Uten påfyll av nytt vann vil saltholdigheten øke når det ferske vannet fordamper. Ved regnvær vil saltvannet i fjærepyttene fortynnes, og saltinnholdet synker. Om sommeren varmes vannet i pytten opp og holder ofte en langt høyere temperatur enn havet. Vannbevegelsen i pytten er liten, og vannet er oftest nesten stillestående sammenlignet med havet utenfor.
Forberedelser og framgangsmåte
Datalogging av miljøforhold i en fjærepytt
- Før dere begynner på denne oppgaven, må dere bestemme dere for over hvor lang tid dere vil registrere miljøvariasjoner. Ett døgn er et godt utgangspunkt, men da må dere sette i gang loggingen dagen før klassen skal på ekskursjon. Dere kan også registrere variasjoner over noen timer.
- Det er aktuelt å registrere variasjoner i temperatur, pH, oksygenmengde og saltholdighet – alt avhengig av hvilket dataloggingsutstyr skolen har. Det er viktig at dere tester utstyret på forhånd og gjør dere kjent med innstillingene på dataloggeren og hvordan dere bruker den. Pass også på at elektrodene er riktig kalibrert. Hvis dere har tid, kan dere logge forholdene i to fjærepytter som ligger i forskjellig avstand fra havet.
- Før dere starter registreringen, lager dere hypoteser om hvordan dere tror variasjonene i de parametrene dere tester, vil være i løpet av testperioden. Skriv ned hypotesene før loggingen starter.
- Når loggingen er ferdig, laster dere ned dataene til en datamaskin og behandler dem videre der.
Til ekskursjonsrapporten
- Fortell hvilke parametre dere valgte å overvåke i fjærepytten, og begrunn hvorfor dere valgte dem.
- Lag grafer med tilhørende verditabeller for dataene dere har registrert.
Studer variasjonene og kommenter dem.
- Stemte hypotesene deres?
- Var variasjonene slik dere forventet?
- Hva kan være årsaken til variasjonene?
- Hva har de å si for livet i fjærepytten?
- Er det noen sammenheng mellom målingene deres og mangfoldet (eller mangelen på mangfold) i livet i fjærepytten?
- Presenter resultatene og vurderingene deres for klassen.
Skildring av fjærepytten og undersøkelse av livet her
Anslå
- hvor stor fjærepytten er
- hvor mye vann den inneholder
- hvordan pytten ser ut
- Beskriv formen og beliggenhet til pytten.
- Anslå eller mål hvor dyp pytten er.
- Kan dere observere noe som kan indikere hvor lenge vannet har stått i pytten?
- Fyll en målesylinder eller et begerglass med vann, og beskriv hvordan det ser ut i fargen, og hvordan det lukter. Sett sylinderen på et hvitt underlag for å se vannfargen tydelig.
- Beskriv hvilke alger og dyr dere kan se med det blotte øye. Ta bilder.
- Mål eller beregn hvor langt fra havet og hvor høyt over havet pytten ligger. Lag en skisse. Husk å notere alle observasjoner.
Fortsett med å bruke en finmasket håv, og fang smådyr i pytten.
- Legg dyrene i en plastbakke med vann fra pytten.
- Registrer og noter hvor mange ulike arter dere finner, og plasser dem i systematiske grupper.
- Prøv å artsbestemme noen av organismene (dere vil sannsynligvis finne flest krepsdyr, som reker og små amfipoder). Ta bilder. Dyr som er så små at de er vanskelig å bestemme i felten, kan dere samle på glass og studere i stereolupe eller mikroskop på skolen.
Til ekskursjonsrapporten
- Lag en skisse, og sett den sammen med bilder som viser hvordan fjærepytten ser ut, og hvor den ligger i forhold til havet.
- Si noe om hvor høye bølger det må være for at vannet i pytten skal fylles på eller skiftes ut. Hvor ofte tror dere dette skjer? Vil pytten ofte tørke helt ut? Renskriv observasjonene deres, og sett dem inn i rapporten.
- Lag en liste over dyr og alger i fjærepytten, og plasser organismene i systematiske grupper.
- Forsøk å sette opp et næringsnett for pytten – hvem spiser hvem i dette lille og sterkt avgrensede økosystemet?
- Hvordan må organismene som lever her, være tilpasset for å overleve i de varierende miljøforholdene?
- Sammenhold observasjonene deres med resultatene fra dataloggingen ovenfor.
CC BY-SASkrevet av Alf Jacob Nilsen.
Sist faglig oppdatert 03.05.2021