Én forberedelsesdag og én eksamensdag
Nasjonalgitt eksamen i MIK 2 består av to dager. Den ene dagen er en obligatorisk forberedelsesdag der dere kan samarbeide med andre og har rett til å få veiledning av faglærer. Den andre dagen er selve eksamensdagen. Da skal dere arbeide alene i fem timer.
På forberedelsesdagen får dere utdelt tema og noen aktuelle tekster. Bruk dagen på å samle og organisere notater som dere kan bruke som hjelp på den skriftlige eksamensdagen. Husk at på eksamensdagen vil dere ha begrenset nettilgang.
På den skriftlige eksamensdagen får dere to oppgaver. Den ene er en praktisk planleggingsoppgave som dere leverer som ei produksjonsfil sammen med refleksjon. Den andre oppgaven besvarer dere i form av en fagartikkel eller en drøfting. Begge oppgavene blir vektet like mye.
Søk etter ressurser til eksamen i MIK 2 hos Utdanningsdirektoratet. (Søk på "SAM3049", passordet er "Eksamen".)
Informasjon på forberedelsdagen
Tema
På forberedelsesdagen får dere oppgitt ett eller flere temaer, for eksempel
praktisk medieproduksjon (er med i alle eksamener)
sammenhengen mellom mediebruk og mediepåvirkning
mediemakt
medieutvikling fra 2000
Dagsorden
Dere vil dessuten bli bedt om å sette dere inn i saker på dagsordenen.
Tekster som aktualiserer tema
Dere får også utdelt medietekster dere skal sette dere inn i, og disse tekstene aktualiserer temaene dere har fått oppgitt. Når dere leser tekstene, må dere sette dere inn i følgende:
Hva er målgruppe, formål og funksjon for tekstene?
Hva kjennetegner form og innhold til medietekstene?
Hvilke sjangre tilhører medietekstene?
Hvilke medietyper er tekstene satt sammen av, og hvilke sentrale virkemidler er brukt?
Hvilke kilder er brukt?
Mål for forberedelsesdagen
Målet for arbeidet på forberedelsesdagen er å få oversikt over de oppgitte temaene og se sammenhengen mellom dem. Ved hjelp av vedleggene og saker fra dagsorden skal dere avgrense temaområdene til noen relevante mediesjangre og problemstillinger.
Tips til oppgave 1: planlegging av medieproduksjon
Hva kan dere gjøre i forkant?
Tekst- og kommunikasjonskompetanse: Hvilke sjangre og kanaler ser dere for dere det er aktuelt å produsere noe for, i sammenheng med de mediefaglige temaene som er oppgitt? Har dere klart for dere hva retorikk og argumentasjon er? Kan dere strategier for å rette budskap mot spesifikke målgrupper? Har dere oversikt over virkemidler og fortelleteknikker?
Produksjonskompetanse: Hvilke sjangre er dere fortrolige med, hvilke medietyper håndterer dere godt? Hva kjennetegner planlegging av et medieprodukt, hva er likt og ulikt for ulike typer sjangre?
Tips til forberedelser av oppgave 2: skriftlig fagtekst
Hvilket arbeid kan dere gjøre i forkant? Hvordan kan dere forberede dere til en skriftlig fagtekst?
Formuler definisjoner av begreper.
Lag kildesamlinger.
Trekk ut sitater fra kjente og nye kilder.
Sørg for å ha oversikt over skrivehjelpressurser.
Lag kildeliste for vedlegg og kilder som dere allerede nå vet at dere skal bruke på eksamen.
Dere kan også samarbeide om å lage oversikter og tankekart over fagstoffet. Ofte vil læreren hjelpe dere med å organisere en arbeidsdeling og sørge for å dele hjelpemidler dere kan bruke til eksamen.
Husk å bruke strategier for nettsøk og kildekritikk i arbeidet.
På eksamensdagen
Eksamensoppgavene du får utdelt på eksamensdagen, er delt i to deler: en teoretisk del og en praktisk-estetisk del. Les oppgaveteksten nøye og få oversikt over sentrale fagbegreper. Det er kun det oppgaven spør etter, du skal ta med i besvarelsen din. Alt annet legger du til side.
Husk: Planlegg tida du skal bruke på hver av de to besvarelsene. For begge oppgavene gjelder det å være bevisst språk og kildebruk.
Kildebruk
Det er lov å ta med synspunkter eller sitater fra ulike kilder, men husk å markere dette tydelig. Hvis ikke, kan du bli beskyldt for plagiat. Husk å føre kilder også for medieproduksjonen.
Eksamensoppgavene
I den første oppgaven får du vist fram hvor god du er til å planlegge et medieprodukt og reflektere over det.
I den andre oppgaven skal du vise kunnskap om faglige emner, evne til tekstanalyse og drøfting.
Hvordan jobbe med oppgave 1?
Oppgave 1: Løs oppdraget og begrunn valgene dine
Planlegg et medieprodukt og lever sammen med en refleksjon over arbeidet ditt og produktet.
Du velger selv hva slags medieprodukt og mediefortelling du vil lage.
Ha klart for deg målgruppa, sjanger og kanal.
Hvordan engasjerer du andre inn i temaet?
Begrunn formålet med budskapet, sett i lys av målgruppa.
Vil du informere om faktiske forhold, eller vil du skape debatt?
Hvilke virkemidler og fortellegrep bruker du?
Begrunn valgene.
Hvordan jobbe med oppgave 2?
Oppgave 2: Skriv en fagartikkel
Hensikten med oppgave 2 er at du skal vise evne til refleksjon. Du kan bli bedt om å drøfte eller utrede problemstillinger med utgangspunkt i ulike medietekster og kjennskapen du har til mediefaglige teorier og begreper.
Å drøfte et tema
Nøkkelen til en god besvarelse er evnen til selvstendig argumentasjon basert på den kunnskapen du har om temaet.
Gjør rede for ulike synspunkter og vurder disse opp mot hverandre. Argumentene du bruker, bør være saklige og holdbare. Vis gjerne til undersøkelser eller fagartikler som støtter opp under ulike synspunkter.
Om du kan belyse temaet med dagsaktuelle eksempler eller egne erfaringer, kan det løfte besvarelsen din.
Å utrede et tema
Når du blir bedt om å utrede eller gjøre rede for et tema, skal du skrive en fagartikkel. I en fagartikkel skal du fordype deg i et emne og se dette i lys av ulike medieteorier. Skriv objektivt og saklig, og vis gjerne til aktuelle eksempler som illustrerer det du skriver om.
Disposisjon
Lag en enkel disposisjon som viser hvordan du vil komponere besvarelsen din. Ta fram oversikter og tankekart fra forberedelsesdagen, og velg ut det som er relevant ut fra ordlyden i oppgaven.
En drøftingsbesvarelse inneholder tre deler:
- I innledningsdelen definerer du begrepene i oppgaveteksten og presenterer og avgrenser problemstillingen du vil drøfte.
- I drøftingsdelen presenterer du medietekstene og teorier du kan bruke for å vurdere dem. Så underbygger og vurderer du ulike argumenter knyttet til problemstillingen du har formulert.
- Avslutningsdelen skal bestå enten av en oppsummering eller en konklusjon. I en drøftingsoppgave er det mest vanlig å konkludere.
En fagartikkel bygger du opp slik det er beskrevet i denne veiledningen i norskfaget på NDLA: