Relasjoners betydning for barns utvikling

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library

Robert Pianta (amerikansk psykolog) opererer med seks sentrale utviklingsmessige faser eller temaer som barnet utvikler seg gjennom. Barnets utvikling gjennom disse fasene er viktig for barnets tilpasning, både emosjonelt, sosialt og kognitivt. Sentralt i alle fasene, og avgjørende for en sunn utvikling, er samspillet og gode relasjoner mellom barnet og omsorgspersoner og venner.

I den første delen av barnets liv er omsorgspersoner i hjemmet, i barnehagen og på skole/SFO svært viktige for barnet og for barnets utvikling. Med tiden blir venner og vennerelasjoner stadig viktigere for barnets utvikling, slik det kommer fram i den femte og sjette fasen.

Denne teorien er basert på barnets medfødte egenskaper, men samtidig avhenger barnets utvikling av et fint og sensitivt samspill med barn og voksne som barnet er knyttet til. Den gode relasjonen mellom barnet og omsorgspersoner og venner er avgjørende for en sunn utvikling.

Første fase

Den første fasen er de seks første månedene i barnets liv. Denne fasen dreier seg om at barnet og den ytre verden tilpasser seg hverandre. Omsorgspersonene bidrar til barnets regulering, ut fra barnets behov. De må være påpasselige med å regulere barnets fysiologiske behov. Det gjelder for eksempel veksling mellom søvn og våken tilstand, mellom mat og hvile og aktivisering. Omsorgspersonenes eller foreldrenes viktigste oppgave blir å regulere og justere seg etter barnets behov, slik at barnet får en myk overgang fra mors liv til den ytre verden.

Andre fase

Denne fasen starter når barnet er omtrent seks måneder. Denne fasen preges av den emosjonelle tilknytningsprosessen mellom barnet og nære omsorgspersoner. Det dreier seg om at barnet danner spesielle relasjoner til sine nære omsorgspersoner. Disse relasjonene er avgjørende for barnet her og nå, fordi de hjelper barnet til å gjenkjenne hvem som er tilgjengelige når det trenger trøst og hjelp.

Denne tidlige tilknytningen danner en slags første erfaring for senere relasjoner, fordi den gjør at barnet utvikler mentale forventninger til nye relasjoner. Dersom barn har trygg tilknytning i denne alderen, vil det være lettere å danne trygge, tillitsfulle relasjoner med andre senere i livet. Opplever barn en utrygg tilknytning, kan det få problemer med å etablere og beholde trygge, tillitsfulle relasjoner senere i livet.

Tredje fase

Denne fasen strekker seg fra barnets andre leveår og oppover. Denne fasen dreier seg om barnets arbeid med utvikling av selvstendighet og autonomi (selvbestemmelse). Temaer som er aktuelle for barnet nå, er egen mestring, problemløsning, utholdenhet og motivasjon. Ytringer som "kan sjøl" og "jeg vil" er karakteristiske for denne fasen. Barn som har trygg tilknytning, tar i bruk andre når de trenger hjelp, og de utvikler seg på en trygg måte gjennom denne fasen. En trygg utvikling gjennom denne fasen er knyttet til å lykkes faglig i senere utviklingsstadier.

Fjerde fase

Denne fasen omfavner førskolealder og litt inn i tidlig skolealder. Perioden preges av at barnet øker sin evne til ordne og samordne miljømessige og personlige ressurser. Fasen preges av utvikling av sosial kompetanse og vennskapsbygging med jevnaldrende. Barnet vil i økende grad ta i bruk tegn, begreper, idéer og indre bilder for å kommunisere med andre. Det gir barnet større muligheter for å formidle følelser og idéer til andre.

Selvreguleringsferdigheter som dannes i denne fasen, er avgjørende for selvkontroll, vennskap og forventet atferd, og de gjør det lettere å fungere sosialt. Denne selvreguleringen vil også ha betydning for senere læring og mestring.

Femte fase

I denne fasen er barnet i slutten av førskolealder eller i de første trinnene i barneskolen. Temaet i denne fasen handler om å opprette effektive relasjoner til jevnaldrende, altså det å få og bevare venner. Barnets evne til å danne vennskap er avgjørende for barnets sosiale mestring. Barnets tidligere erfaringer med relasjoner spiller en rolle for utvikling av denne evnen. Gjennom venner blir barnet utfordret på sitt eget nivå gjennom lek og konkurranse. Her må barnet forhandle om regler, innta ulike roller i lek og bytte på tur. Å være inkludert blant venner i barnehagen er en forløper for god tilpasning på skolen, både sosialt og faglig. Barn som faller utenfor det sosiale samspillet allerede i barnehagen, har lettere for å falle utenfor det sosiale samspillet i barneskolen.

Sjette fase

Denne fasen varer fra barneskolealderen og ut ungdomstiden. Temaet i denne fasen dreier seg om at barnet danner en opplevelse av seg selv, en opplevelse av egen identitet. Barnet eller ungdommen arbeider med å danne selvkontroll og utvikler evnen til å bruke abstrakte symboler og begreper. Dette medfører at barnet nå viser stadig mer moden atferd og evne til å kommunisere og samhandle med omverden på en mer voksen og aktiv måte. I denne fasen løsriver barnet seg mer fra foreldrene, og venner bli mer og mer viktige.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library

Trygge relasjoner kan fungere både forebyggende og reparerende. Gode, varme og forståelsesfulle relasjoner gir best mulighet til vekst og utvikling. Når barn opplever at voksne er til stede for dem og vil støtte dem – også når vanskelige situasjoner oppstår – skapes en grunnleggende relasjonell trygghet som er gunstig for barnets utfoldelse og læring. De opplever et trygt og sjenerøst klima for prøving og feiling. Dermed får de brukt energien sin på å lære, framfor å bli tappet av energi på grunn av bekymringer og frykt. Gode relasjoner bidrar også til å gi barn et mentalt bilde av seg selv i relasjon til andre, noe som kan styrke dem i deres videre utvikling.

Forskning dokumenterer den avgjørende betydningen av gode relasjoner mellom førskolelærer/lærer/barne- og ungdomsarbeider og barnet. En studie viser at en mangelfull relasjon mellom omsorgspersoner og barnet i barnehagen var relatert til nedsatt faglig og atferdsmessig fungering helt til ungdomsskolealder. Andre studier har funnet at en god relasjon mellom barn og omsorgspersoner i barnehagen bidro til en gunstig atferdsmessig utvikling.

Størksen, I. (2007). Barnet i barnehagen. Relasjoners betydning for tidlig utvikling. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/185248/Artikkel.pdf?sequence=6&isAllowed=y