Informert samtykke
Når en samfunnsforsker skal gjennomføre observasjonene sine, har forskningsobjektene krav på å vite at de er gjenstand for undersøkelser. Det betyr med andre ord at de må gi sin godkjennelse for at forskeren skal kunne gå videre med arbeidet sitt.
Forskningsobjektene har altså rett til å nekte å bli utsatt for studier. Dette innebærer at samfunnsforskeren må innhente såkalt informert samtykke for å kunne fortsette med arbeidet sitt. Hvis han ikke gjør det, vil det sees på som skjult observasjon og dårlig forskningsetikk. Det kan igjen kan påvirke om andre ser på sluttproduktet hans som troverdig eller ikke.
Informert samtykke betyr at de som blir observert må få tilstrekkelig informasjon om hva studiene skal handle om og hva de skal brukes til. Dette kan selvfølgelig gjøres på mange forskjellige måter. Forskeren kan både gi informasjon og innhente samtykke muntlig eller i mer formelle former, for eksempel gjennom en skriftlig avtale.
Sistnevnte er nok den tryggeste måten, for da har forskeren et dokument som beviser at de han skal undersøke, både vet om og har godkjent studiene. Når alt dette er gjort, kan han gå i gang med arbeidet sitt.
Gjennom informert samtykke kan forskningsobjektene også spesifisere om de vil bli anonymisert eller om de ønsker å beskytte deler av privatlivet sitt. På den måten får forskeren nyttig informasjon om hvordan han kan ivareta forskningsobjektenes personvern, samtidig som han utøver god forskningsetikk.