Alle har et immunforsvar
Når en organisme angripes av en mikroorganisme, altså et smittestoff, kaller vi det for en infeksjon. Alle organismer har et immunforsvar som skal hindre og eventuelt bekjempe infeksjoner.
Immunforsvaret til virveldyr
Immunforsvaret har mange komponenter:
hvite blodceller, blant annet lymfocytter og fagocytter
løselige stoffer, blant annet cytokiner (signalmolekyler) og antistoffer
ulike vev og organer som beinmarg, lymfesystem og slimhinner
Immunforsvaret kan deles inn i et uspesifikt (medfødt) og et spesifikt (tillært/ervervet) forsvar. Figuren nedenfor oppsummerer noen hovedforskjeller.
Det uspesifikke forsvaret
Vi har mange ulike barrierer som hindrer de fleste smittestoffer i å komme inn i kroppen.
Fagocytter er "spiseceller" som reagerer umiddelbart mot smittestoffer som kommer seg forbi de ytre barrierene.
Fagocytter aktiverer det spesifikke forsvaret ved å vise fram biter av smittestoffet (antigenet) som T-cellene i det spesifikke forsvaret kan gjenkjenne.
Det spesifikke immunforsvaret
Alle dyr har en type uspesifikt (medfødt) forsvar, men det er bare virveldyr som har et spesifikt immunforsvar.
Det spesifikke immunforsvaret består av to typer lymfocytter: T-celler og B-celler.
T- og B-cellene har antigenreseptorer som gjenkjenner antigener. Et antigen er et overflatemolekyl på en mikroorganisme.
T- og B-cellene er antigenspesifikke. Det betyr at hver enkelt celle kan gjenkjenne én type antigen.
Vi har T- og B-celler for alle tenkelige antigener, men bare noen få celler av hver type.
B-celler produserer antistoffer
Antistoffer sirkulerer med blodet og binder seg til det samme antigenet (smittestoffet) som ble gjenkjent av B-cellen.
Smittestoffer som er merket med antistoffer, blir tatt opp av fagocytter.
Det finnes flere typer T-celler
T-drepeceller gjenkjenner og dreper virusinfiserte celler.
T-hjelpeceller koordinerer aktiviteten til immuncellene. B-celler er avhengige av stimuli fra T-hjelpeceller for å produsere antistoffer.
Gangen i en spesifikk immunrespons
Gjenkjenning og aktivering: En lymfocytt med riktig antigenreseptor binder seg til antigenet og aktiveres. B-celler binder seg direkte til antigenet. T-celler binder seg til antigener som presenteres av kroppens egne celler.
Mobilisering og bekjempelse: Lymfocytten deler seg, slik at det dannes en hær av datterceller som kan gjenkjenne og bekjempe antigenet.
Minne: Noen datterceller blir til hukommelsesceller. Disse bidrar til at smittestoffet raskt blir oppdaget og bekjempet neste gang det kommer inn i kroppen.
Vaksiner
En vaksine stimulerer det spesifikke forsvaret til å danne hukommelsesceller og antistoffer mot en mikroorganisme.
Den spesifikke immunresponsen
Vev og organer som deltar i immunforsvaret
Klikk på figuren for å repetere noen vev og organer som er deltar i immunforsvaret. (Vi anbefaler at du åpner figuren i fullskjermsvisning.)
Allergiske reaksjoner og autoimmunitet
En allergisk reaksjon er en betennelsesreaksjon som oppstår når immunforsvaret angriper ufarlige stoffer, allergener. Typiske allergener er pollen og proteiner fra mat og husdyr.
En allergisk reaksjon gir omtrent de samme symptomene som en infeksjon, for eksempel rennende nese, utslett og kløe.
En sjelden gang kan det spesifikke immunforsvaret gå til angrep på kroppens egne celler. Denne tilstanden kalles autoimmunitet.
Autoimmunitet forhindres blant annet ved at lymfocytter som har reseptorer mot egne celler, gjennomgår programmert celledød.
Immunforsvaret hos planter
Planter har et permanent forsvar av fysiske og kjemiske barrierer, akkurat som oss.
I tillegg har planter et indusert forsvar som aktiveres når en mikroorganisme kommer seg forbi barrierene.
Det induserte forsvaret baserer seg på at hver enkelt celle kan gjenkjenne og iverksette tiltak mot mikroorganismer.
Tiltaket kan være å produsere antimikrobielle stoffer, forsterke fysiske barrierer eller gjennomgå programmert celledød.