Celler er levende. Det betyr at de må:
- ta opp næring
- omdanne næringsstoffer til energi
- ta opp oksygen
- vedlikeholde seg selv
- skille ut avfallsstoffer
- dele seg
Veier inn i og ut av cella
Cellemembranen holder cella sammen. Men cella må ta opp oksygen og næringsstoffer, og den må avgi avfallsstoffer. I cellemembranen er det porter som regulerer hvilke stoffer som skal få slippe inn og ut. I menneskekroppen tar cellene opp stoffene de trenger fra blodet, og de avgir avfallsstoffer til blodet.
Transport
Noen av portene i cellemembranen er alltid åpne. Oksygen slipper igjennom uten videre så lenge det er mye oksygen i blodet på utsiden av cella.
Andre porter må åpnes spesielt for å slippe igjennom stoffer. Dette gjelder for eksempel for glukose. For at glukose skal slippe gjennom cellemembranen, må det være insulin til stede på utsiden. Vi kan si et insulin er nøkkelen som åpner porten for glukose i cellemembranen.
Cellas kommandosentral
Det er arvestoffet som regulerer alt som skjer i cella. Arvestoffet ligger i cellekjernen. Den kjemiske betegnelsen på arvestoffet er DNA. Arvestoffet er organisert i en eller flere tråder, som vi kaller kromosomer.
Cellas kraftsentral
For å kunne gjøre jobben sin må cella ha energi. Det får den fra næringsstoffer som den tar opp fra omgivelsene. Energien fra næringsstoffene må forbrennes slik at energien frigjøres og omdannes til en form som kan brukes av cella. Dette skjer i mitokondriene som omdanner energien i næringsstoffene til små energipakker som kalles ATP. Alle organellene kan bruke ATP som energikilde.
Cellas proteinfabrikk
Alle celler produserer proteiner som brukes inni cella eller som skilles ut til omgivelsene. Produksjonen av proteiner skjer i ribosomene.
Selve proteinproduksjonen skjer ved at ribosomet får oppskriften til proteinet fra cellekjernen, det får energi (ATP) fra mitokondriet, og det finner de nødvendige aminosyrene i cytoplasmaet. Så kan ribosomene koble aminosyrene sammen i riktig rekkefølge. For at proteinet skal virke, må rekkefølgen av aminosyrer være rett. Det er derfor viktig at ribosomet følger oppskriften.
I ribosomene produseres blant annet:
- proteiner som danner strukturer som hår og negler på et menneske
- proteiner som inngår som byggesteiner i cellene
- proteiner som skal styre kjemiske prosesser. Disse proteinene kalles enzymer.
- hormoner, som for eksempel insulin, som skal avgis til blodet for å regulere glukoseinnholdet. Insulin er et protein.
Mutasjon
Noen ganger blir det feil. Dette kan skyldes at det var feil i oppskriften som kom fra cellekjernen. En slik feil i oppskriften, arvestoffet, kalles en mutasjon. For eksempel kan det være feil i oppskriften til det enzymet som sørger for produksjon av fargepigmenter i huden. Enzymet vil da ikke virke, og personene som har denne feilen i sitt arvestoff, vil mangle pigmenter i huden. Vi sier at personen er albino. En feil i arvestoffet er arvelig.
Cellas renholdsverk
I ei celle foregår hele tiden flere tusen kjemiske reaksjoner. Dette fører til at det dannes avfallsstoffer som brytes ned og fraktes ut av cella. Dette tar lysosomene seg av. De bryter ned stoffer og frakter restene ut av cella gjennom cellemembranen.
Cytosol
Cella er fylt av en væske som heter cytosol. I denne væsken flyter organellene. Cytosol består for det meste av vann og oppløste stoffer som glukose og aminosyrer. Her foregår alle de kjemiske reaksjonene som gjør at cella er levende.
Cytosol sammen med alle de andre strukturene i cella, bortsett fra cellekjernen, kalles gjerne cytoplasma.
Metabolisme
De kjemiske reaksjonene som skjer i ei celle, kalles med en fellesbetegnelse for stoffskifte. Et annet ord for stoffskifte er metabolisme.
Mange organismer består av bare ei eneste celle. Disse organismene kalles med en fellesbetegnelse for mikroorganismer.